Forfatter: Julie Skullestad

Byggeprosjektene kan få mer ut av ressursene

Det er stort potensiale for bedre ressursutnyttelse i alle byggeprosjekter – også der hvor tid eller budsjett ikke tillater omfattende ombruk.

Klimakrisen krever en frakopling mellom ressursbruk og økonomisk vekst. Overgangen til en sirkulær økonomi pekes på av FN som helt nødvendig for at vi skal ha en sjanse til å bremse den globale oppvarmingen tilstrekkelig. Samfunnet er avhengig av at næringslivet går foran og baner vei, og vi i byggebransjen har et enormt ansvar å ta.

Ikke bare fører produksjon av byggematerialer til en stor andel av de globale klimagassutslippene, men også til utvinning av rundt 40 % av verdens årlige råvareuttak. Befolkningsøkning og høyere levestandard vil føre til en dobling i etterspørselen etter råvarer innen 2050. Det er kun et spørsmål om tid før det vil stilles strengere krav til ressurshåndtering og sirkulærøkonomiske prinsipper i byggeprosjekter.

Barrierer og umoden bransje
Foreløpig finnes det flere barrierer for å få til ombruk av byggevarer i stor skala, bl.a. EUs krav til CE-merking som kompliserer omsetning av brukte materialer. I tillegg er bransjen umoden, og det trengs opplæring og innsats i alle ledd: Byggherre, prosjektadministrasjon, rådgivere, entreprenører og leverandører må tenke og jobbe på nye måter. Til tross for dette har et lite knippe av de mest fremoverlente aktørene allerede begynt med ambisiøse ombruksprosjekter, som vi har kunnet følge med på bl.a. gjennom EstatePlay.

Effektive strakstiltak – verdi for klimaet
Det er imidlertid ikke bare de mest ambisiøse prosjektene som har stort potensiale for bedre ressursutnyttelse. I Aase Gruppen er vi opptatt av at alle byggeiere kan bidra til å gjøre en forskjell, ved å ta kloke valg tidlig nok. Det finnes flere straks-tiltak som kan gjennomføres allerede i dag, som har stor verdi for klimaet, og bidrar til å dytte oss videre i riktig retning.

  • Vurdere rehabilitering før riving
    Før det bestemmes om et bygg skal rives eller rehabiliteres må det gjøres en helhetlig miljøvurdering som medregner livsløpseffekter av bl.a. materialbruk, energibruk, funksjonalitet og arealeffektivitet for alle alternativer. I de fleste tilfeller vil det ta mange år før en høyere energistandard i et nybygg vil veie opp for de ekstra klimagassutslippene fra materialbruk, sammenliknet med en rehabilitering. Siden det haster med å redusere klimagassutslipp er derfor smart rehabilitering en essensiell del av bidraget fra byggebransjen i årene fremover.
  • Mulighetsstudie for ombruk og ressursutnyttelse
    Ved rehabilitering og riving bør det gjennomføres en mulighetsstudie for ombruk. Både materialverdien og miljøbesparelsen er foreløpig høyest ved lokal ombruk i det aktuelle bygget. Der hvor ombruk i eget bygg ikke er aktuelt, kan materialene tilgjengeliggjøres på markedet for ombruk eller brukes som innsatsfaktorer i ny materialproduksjon. Det er allerede etterspørsel etter brukte materialer, og etterspørselen vil vokse fremover.
  • Bygg for fremtidig ombruk
    Nybygg må bygges som sirkulære og fleksible bygg: De må kunne tåle hyppig utskifting av leietakere uten store rehabiliteringer, og materialer må enkelt kunne demonteres i fremtiden. Dette må legges til rette for allerede i prosjekteringen.
  • Begrens oppussing og leiertakertilpasning
    Dersom et bygg gjennomgår omfattende oppussing ved hvert bytte av leietaker, kan dette øke byggets klimafotavtrykk over levetiden betydelig. For å sette det på spissen kan et kontorbygg med omfattende innvendig oppussing hvert 5. år forårsake over 3 ganger høyere klimagassutslipp i løpet av levetiden, sammenliknet med om materialene skiftes ut i henhold til teknisk levetid. Byggeiere bør utfordre leietakere på kravspesifikasjoner som innebærer unødvendig ressursbruk.
  • Utnyttelse av overskuddsmaterialer og avfall fra nybyggsprosjekter:
    Det kastes årlig over 650 000 tonn materialer fra nybyggsprosjekter i Norge på grunn av kapping, feilbestillinger o.l. Disse materialene har allerede dokumentasjon, og kan derfor ombrukes enklere enn brukte byggematerialer.

 

Praktisk anvendelse med verdi for klima
Entras totalrehabilitering av Universitetsgata 2 (Rebel), hvor Aase deltar med prosjektledelse, er et godt eksempel på bruk av flere av disse grepene samtidig. Bevaring av hovedkonstruksjon og fasader gir prosjektet et vesentlig lavere klimafotavtrykk enn et nybygg, samtidig som innovative løsninger vil gi moderne og attraktive lokaler. I tillegg ble bygget kartlagt for ombruk før innvendig riving, der materialer, interiør og tekniske komponenter i god stand ble tatt vare på. Henning Stalsberg fra Entra forteller at tanken var å heller ta vare på litt for mye enn litt for lite, slik at det som ikke kunne brukes internt i prosjektet kunne brukes til leiertakertilpasninger og rehabiliteringer i andre bygg som Entra eier. Lokal ombruk i bygget omfatter bl.a. teakvinduer i 1. og 2. etasje, lamper, eikedører og innvendige glassvegger. På grunn av nye brann- og lydkrav kan ikke dørene og glassveggene brukes der de opprinnelig stod, men vil benyttes der kravene tillater det. For å spare ressurser på sikt har Entra dessuten gått bort fra den tradisjonelle utleieformen til en mer fleksibel løsning der leietakerne flytter inn til ferdig møblere lokaler. På den måten unngås unødvendig oppussing i forbindelse med leiertakertilpasning.

Ombruk også med stram tidsplan
Den nye førerhundskolen som skal bygges for Blindeforbundet er et annet eksempel det er verdt å merke seg, som viser at det er mulig å få til ombruk selv med en stram tidsplan. For å imøtekomme Blindeforbundets ønske om et klimavennlig bygg har Aase, Fabel Arkitekter og Resirqel samarbeidet om et konsept for ombruk av overskuddsmaterialer i fasaden. Bygget er prosjektert med feil-leverte vinduer av ypperste kvalitet som ellers ville blitt kastet. I tillegg skal fasaden bygges opp av elementer med overskudds-trekledning.

Få orden på klimafotavtrykket
Høyere ressursutnyttelse i byggebransjen begynner med god bestillerkompetanse. Byggeierne som tør å stille krav til ombruk vil bidra med å utvikle bransjen i riktig retning. I tillegg vil de ha en klar fordel i fremtidens eiendomsmarked, når krav til ombruk og sirkulære prinsipper også vil stilles gjennom lovverk og fra stadig mer miljøbevisste kjøpere og leietakere. LOHAS-markedet (Lifestyle of Health and Sustainability) er allerede verdt hundrevis av milliarder kroner globalt. I tillegg til at markedet stadig øker i omfang, utvides også kunnskapen til forbrukerne. Når Thunberg-generasjonen etter hvert trenger kontorlokaler og boliger, da gjelder det å ha orden på klimafotavtrykket sitt.

Les flere artikler:

Første spadetak – ny førerhundskole

«Den nye førerhundskolen kommer til å være stedet du alltid vil vende tilbake til. Her blir du født, her går du på skolen, her får du din første ro...
Se alle artikler