Forfatter: Aase.no

Hvordan er tilstanden på tilfluktsrommene våre?

Vår egen beredskap er viktigere enn på lang tid. 20 000 tilfluktsrom er en del av beredskapen vår. Men hvordan står det egentlig til i norske tilfluktsrom?     

                       

De finnes «overalt», men du tenker trolig ikke på at de er der. I skolebygg, barnehager, parkeringsanlegg og fjellhaller. Bak tjukke betongvegger og tunge dører merket med det gule skiltet der det står skrevet i svart: TILFLUKTSROM.

Vi har rundt 20 000 slike tilfluktsrom i Norge i dag, og formålet deres er å beskytte befolkningen ved krig. Denne beredskapen har vi hatt lite oppmerksomhet på i lang, lang tid – og dermed forholder de færreste seg til tilfluktsrommene i hverdagen.

Etter 24. februar 2022, da vårt naboland Russland gikk til angrep på Ukraina, har mange tatt initiativ til kontroll og oppgradering av tilfluktsrommene sine. Og i mai i år påpekte Knut Storberget, leder av den regjeringsoppnevnte Forsvarskommisjonen, at vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, der Europa må ta langt større ansvar for egen sikkerhet. Det omfatter også sivilbefolkningens sikkerhet – og der kommer tilfluktsrommene inn, som en del av det norske totalforsvaret.

Norske tilfluktsrom har plass til litt over 2,5 millioner mennesker, altså omtrent halvparten av landets befolkning. Ingen nye tilfluktsrom er bygget etter at Justisdepartementet i 1998 innførte en midlertidig stans i plikten til å bygge tilfluktsrom (Sivilforsvaret, 2023). Den stansen gjelder fortsatt. Det betyr at de aller fleste tilfluktsrommene i Norge er minst 25 år gamle, og hva sier det om standarden deres?

 

Varierende standard

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt (OASFD) uttaler seg om dagens situasjon og standard på norske tilfluktsrom:

Litt under halvparten har en del feil og mangler. Men selv om et tilfluktsrom har mange feil og mangler, gir det normalt beskyttelse mot de mest vanlige krigshandlingene som eksplosjoner, splinter og sammenrasning av overliggende bygg, kommenterer DSB og OASFD.

Forskriftene som regulerer norske tilfluktsrom har gjennomgått flere betydningsfulle endringer over tid for å tilpasse seg skiftende trusler og teknologisk utvikling. De første forskriftene, etablert i 1948, fokuserte på å bygge tilfluktsrom som var beskyttet mot ras, splinter og gass, og disse rommene var gasstette uten krav til beredskapsventilasjon. Etter oppdateringene i perioden 1966-1976 ble det introdusert krav om beredskapsventilasjon og ABC-filtrering for å beskytte mot kjemiske, biologiske og kjernevåpenrelaterte trusler. Deretter, mellom 1976 og 1995, ble Norge inndelt i soner med ulike krav, der soner A og B krevde kraftige tilfluktsrom med ABC-filtrering og beredskapsventilasjon, mens sone C hadde fokus på beskyttelse mot radioaktivt nedfall med beredskapsventilasjon. Oppholdstider varierte i henhold til sonen. Fra 1995 til 1998 ble det kun bygget kraftige tilfluktsrom med beredskapsventilasjon og ABC-filtrering, og oppholdstiden ble redusert til 6 timer, men klargjøringstiden økte til 72 timer. (Sivilforsvaret, 2023).

Alle tilfluktsrom må opprettholde standarden som var tiltenkt da de ble bygget. Men hvor strenge er faktisk de tekniske kravene som stilles i forskriftene, og hva skal de beskytte oss mot, helt konkret?

Tilfluktsrom er bygget med et tykt skall av betong bestående av yttervegger og dekker over tilfluktsrommet. Og i noen tilfeller bygget i fjell. Dette skallet gir beskyttelse mot de mest vanlige trusler som eksplosjoner, splinter, sammenrasning av overliggende bygg. Det vil si at tilnærmet alle tilfluktsrom i Norge gir en god beskyttelse mot konvensjonelle våpen. Så selv om tilfluktsrommene har feil og mangler, så er normalt primærbeskyttelsen til stede. Dersom det er hull i skallsikringen, vil det blant annet medføre at tilfluktsrommet ikke er gass-sikkert, men primærbeskyttelsen er fremdeles til stede. Virker ikke beredskapsventilasjonen (krigsventilasjonen), må en åpne dører og luker annen hver time for å få inn frisk luft. Fungerer ikke nødaggregatet, vil alt det tekniske fungere, så lenge tilfluktsrommet får strøm fra nettet, svarer DSB og OASFD.

 

Private og offentlige tilfluktsrom

Det finnes både private og offentlige tilfluktsrom i Norge. De offentlige bygges av kommunen for befolkningen i et gitt område, og utgiftene til byggingen dekkes av stat og kommune og/eller ved bidrag fra byggeiere som er pålagt å bygge tilfluktsrom. Disse rommene ligger typisk i større fjellanlegg, idrettshaller, parkeringsanlegg eller ved T-banestasjoner.

De private tilfluktsrommene blir bygget for dem som normalt oppholder seg på den enkelte eiendommen, som for eksempel en skole, et borettslag, et kontorbygg, butikker eller hoteller. Byggeier kan med andre ord være offentlig så vel som privat.

Kravet til å bygge tilfluktsrom gjelder for bygg av en viss størrelse, det vil si over 1000 kvadratmeter i bruksareal. Etter at Justisdepartementet innførte midlertidig stans i plikten til å bygge tilfluktsrom i 1998, må alle som ønsker å bygge større enn 1000 kvadratmeter, søke om dispensasjon fra kravet om tilfluktsrom. Alle får innvilget søknaden.

Samtidig som den midlertidige stansen i plikten til å bygge tilfluktsrom ble innført, ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes; med høy terskel for sletting, dvs. rivning. Vedlikeholdet er imidlertid ikke like godt ivaretatt overalt:

Vår erfaring med tilfluktsrom er at det flere steder er etterslep på kontroller og vedlikehold, og dermed varierer tilstanden. Det kan dreie seg om alt fra ødelagte eller mangelfulle pakninger på dører, gjennomføringer som ikke er gass- og trykktette, eldre nødstrømsaggregat som ikke lenger fungerer, armaturer og installasjoner som ikke er godkjent osv. Behovet for å ivareta tilfluktsrommene har ikke har vært like opplagt og anerkjent i samfunnet på lang tid, sier Jan Stenmark i Aase Prosjekt.

 

Utdatert kompetanse?

Med den pågående krigen i Ukraina, er tilfluktsrommenes tilstand på nytt kommet på dagsorden. Og det kan stilles spørsmål til hvorvidt vi har klart å ta vare på kunnskapen og kompetansen om tilfluktsrom i Norge i dag:

Vi lurer på om byggeierne, rådgiverne og leverandørmarkedet er tilstrekkelig rustet til å sikre tilfredsstillende standard på alle tilfluktsrommene landet rundt. Det vil ta tid å gjennomføre kontroll, vedlikehold og å trene egen organisasjon på tilfluktsromtjeneste. Vi vet heller ikke om myndighetene vil komme med nye krav, eller om de vil oppheve den midlertidige stansen i plikten til å bygge tilfluktsrom, påpeker Jan Stenmark, og fortsetter:

Vi tror at kompetansen på bygging og vedlikehold av tilfluktsrom i stor grad har forvitret og mener at teknisk og praktisk kompetanse på bruk og drift av tilfluktsrom fortjener fornyet oppmerksomhet. Har man tilstrekkelig innsikt i den tekniske infrastrukturen i tilfluktsrommene og hvordan de skal kontrolleres, vedlikeholdes og driftes?  Har vi mange nok aktører som kan gi råd, prosjektere, bygge og drifte tilfluktsrom i en tid da vi kan forvente økt etterspørsel etter slike tjenester? Gjeldende forskrift stiller krav til organiseringen av tilfluktsromtjeneste, dette tilsier at det trengs et kompetanseløft hos mange eiere av tilfluktsrom, enten de er private byggeiere eller offentlige virksomheter. Vi tror at mange eiere av tilfluktsrom bør forsikre seg om at deres tilfluktsrom tilfredsstiller kravet om maksimalt 72 timers klargjøringstid. Dette forutsetter regelmessig kontroll og øving, påpeker Stenmark.

Foto: Pixel & Co

Bærum tar grep

En kommune som har tatt grep for å komme ajour, er en av landets største: Bærum i Viken.

Vi setter nå i gang store ressurser for å opprettholde og vedlikeholde tilfluktsrommene i Bærum. Aase Gruppen AS har blitt innleid av kommunen for å oppgradere tilfluktsrommene i samsvar med gjeldende forskrifter og standarder. Oppdraget skal sikre at tilfluktsrommene kan klargjøres innen 72-timer, sier kommunikasjonsrådgiver i Bærum kommune, Sofie Meta.

De har engasjert Aase Prosjekt til rådgivning og oppfølging knyttet til rehabilitering av ca. 40 tilfluktsrom. Men hvor mange tilfluktsrom har Bærum totalt sett, og hvor mange av kommunens innbyggere er det plass til i dem?

Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen ved krigshandlinger. I dag har kommunen tilgang på 10 offentlige og 44 private tilfluktsrom. Rommene ble på sin tid plassert på steder der man så størst behov. Til sammen har tilfluktsrommene en samlet kapasitet på 23.000 personer, svarer Meta.

Flere av disse rommene benyttes til daglige aktiviteter, og står ikke nødvendigvis tomme i fredstid.

Vi forsøker å bruke både de private og offentlige tilfluktsrommene der det lar seg gjøre. Det er ikke alle aktiviteter som passer, nettopp fordi rommene skal kunne gjøres klar på 72 timer. Men det er flere leietakere som bruker tilfluktsrommene til kommunen, for eksempel en danseskole.

Videre svarer kommunen på hvorfor de tok grep akkurat nå, og kostnader tilknyttet dette:

På bakgrunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, var det naturlig for oss å sette fokus på tilfluktsrommene våre. En god grunnberedskap gjør at vi er best mulig forberedt på en krisesituasjon. Grunnet konkurransehensyn har vi ikke anledning til å gå inn på pris, men dette er en høyt prioritert sak i Bærum kommune, sier Meta.

 


Mer om tilfluktsrom

Forvalter du bygg med tilfluktsrom, eller har du spørsmål tilknyttet tilfluktsrom? Aase Prosjekt har gjennom sitt oppdrag for Bærum kommune opparbeidet kompetanse på ulike generasjoner tilfluktsrom. Vi bistår gjerne.

Fakta om tilfluktsrom:

  • Norge har ca. 20 000 tilfluktsrom. Rundt 600 av dem er offentlige, resten er private.
  • Det er plass til ca. 2,5 millioner mennesker i de norske tilfluktsrommene.
  • Et tilfluktsrom skal verne befolkningen mot skader som oppstår som følge av krigshandlinger (som eksplosive våpen, gassangrep og radioaktivt nedfall).
  • Forskrifter fra hhv. 1948, 1966, 1976 (rev. 1982) og 1995, stiller krav til tilfluktsrommenes verneevne.
  • Siden 1998 har vi hatt en midlertidig stans i plikten til bygging av tilfluktsrom i Norge.
  • Les mer om tilfluktsrom i Norge på Sivilforsvarets nettsider.

 

Foto: Pixel & Co
Les flere artikler:

Kvinnedagen 2024

  8. mars markerer vi den internasjonale kvinnedagen og setter søkelyset på viktigheten av likestilling.   Byggebransjen har en kjent utfordri...

Oslo Atrium

Oslo Atrium, plassert i Dronning Eufemias gate 6A i Bjørvika, står i begynnelsen av en bemerkelsesverdig transformasjon. Dette ombyggingsprosjektet...
Se alle artikler