Hvordan er tilstanden på tilfluktsrommene våre?

Vår egen beredskap er viktigere enn på lang tid. 20 000 tilfluktsrom er en del av beredskapen vår. Men hvordan står det egentlig til i norske tilfluktsrom?     

                       

De finnes «overalt», men du tenker trolig ikke på at de er der. I skolebygg, barnehager, parkeringsanlegg og fjellhaller. Bak tjukke betongvegger og tunge dører merket med det gule skiltet der det står skrevet i svart: TILFLUKTSROM.

Vi har rundt 20 000 slike tilfluktsrom i Norge i dag, og formålet deres er å beskytte befolkningen ved krig. Denne beredskapen har vi hatt lite oppmerksomhet på i lang, lang tid – og dermed forholder de færreste seg til tilfluktsrommene i hverdagen.

Etter 24. februar 2022, da vårt naboland Russland gikk til angrep på Ukraina, har mange tatt initiativ til kontroll og oppgradering av tilfluktsrommene sine. Og i mai i år påpekte Knut Storberget, leder av den regjeringsoppnevnte Forsvarskommisjonen, at vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, der Europa må ta langt større ansvar for egen sikkerhet. Det omfatter også sivilbefolkningens sikkerhet – og der kommer tilfluktsrommene inn, som en del av det norske totalforsvaret.

Norske tilfluktsrom har plass til litt over 2,5 millioner mennesker, altså omtrent halvparten av landets befolkning. Ingen nye tilfluktsrom er bygget etter at Justisdepartementet i 1998 innførte en midlertidig stans i plikten til å bygge tilfluktsrom (Sivilforsvaret, 2023). Den stansen gjelder fortsatt. Det betyr at de aller fleste tilfluktsrommene i Norge er minst 25 år gamle, og hva sier det om standarden deres?

 

Varierende standard

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt (OASFD) uttaler seg om dagens situasjon og standard på norske tilfluktsrom:

Litt under halvparten har en del feil og mangler. Men selv om et tilfluktsrom har mange feil og mangler, gir det normalt beskyttelse mot de mest vanlige krigshandlingene som eksplosjoner, splinter og sammenrasning av overliggende bygg, kommenterer DSB og OASFD.

Forskriftene som regulerer norske tilfluktsrom har gjennomgått flere betydningsfulle endringer over tid for å tilpasse seg skiftende trusler og teknologisk utvikling. De første forskriftene, etablert i 1948, fokuserte på å bygge tilfluktsrom som var beskyttet mot ras, splinter og gass, og disse rommene var gasstette uten krav til beredskapsventilasjon. Etter oppdateringene i perioden 1966-1976 ble det introdusert krav om beredskapsventilasjon og ABC-filtrering for å beskytte mot kjemiske, biologiske og kjernevåpenrelaterte trusler. Deretter, mellom 1976 og 1995, ble Norge inndelt i soner med ulike krav, der soner A og B krevde kraftige tilfluktsrom med ABC-filtrering og beredskapsventilasjon, mens sone C hadde fokus på beskyttelse mot radioaktivt nedfall med beredskapsventilasjon. Oppholdstider varierte i henhold til sonen. Fra 1995 til 1998 ble det kun bygget kraftige tilfluktsrom med beredskapsventilasjon og ABC-filtrering, og oppholdstiden ble redusert til 6 timer, men klargjøringstiden økte til 72 timer. (Sivilforsvaret, 2023).

Alle tilfluktsrom må opprettholde standarden som var tiltenkt da de ble bygget. Men hvor strenge er faktisk de tekniske kravene som stilles i forskriftene, og hva skal de beskytte oss mot, helt konkret?

Tilfluktsrom er bygget med et tykt skall av betong bestående av yttervegger og dekker over tilfluktsrommet. Og i noen tilfeller bygget i fjell. Dette skallet gir beskyttelse mot de mest vanlige trusler som eksplosjoner, splinter, sammenrasning av overliggende bygg. Det vil si at tilnærmet alle tilfluktsrom i Norge gir en god beskyttelse mot konvensjonelle våpen. Så selv om tilfluktsrommene har feil og mangler, så er normalt primærbeskyttelsen til stede. Dersom det er hull i skallsikringen, vil det blant annet medføre at tilfluktsrommet ikke er gass-sikkert, men primærbeskyttelsen er fremdeles til stede. Virker ikke beredskapsventilasjonen (krigsventilasjonen), må en åpne dører og luker annen hver time for å få inn frisk luft. Fungerer ikke nødaggregatet, vil alt det tekniske fungere, så lenge tilfluktsrommet får strøm fra nettet, svarer DSB og OASFD.

 

Private og offentlige tilfluktsrom

Det finnes både private og offentlige tilfluktsrom i Norge. De offentlige bygges av kommunen for befolkningen i et gitt område, og utgiftene til byggingen dekkes av stat og kommune og/eller ved bidrag fra byggeiere som er pålagt å bygge tilfluktsrom. Disse rommene ligger typisk i større fjellanlegg, idrettshaller, parkeringsanlegg eller ved T-banestasjoner.

De private tilfluktsrommene blir bygget for dem som normalt oppholder seg på den enkelte eiendommen, som for eksempel en skole, et borettslag, et kontorbygg, butikker eller hoteller. Byggeier kan med andre ord være offentlig så vel som privat.

Kravet til å bygge tilfluktsrom gjelder for bygg av en viss størrelse, det vil si over 1000 kvadratmeter i bruksareal. Etter at Justisdepartementet innførte midlertidig stans i plikten til å bygge tilfluktsrom i 1998, må alle som ønsker å bygge større enn 1000 kvadratmeter, søke om dispensasjon fra kravet om tilfluktsrom. Alle får innvilget søknaden.

Samtidig som den midlertidige stansen i plikten til å bygge tilfluktsrom ble innført, ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes; med høy terskel for sletting, dvs. rivning. Vedlikeholdet er imidlertid ikke like godt ivaretatt overalt:

Vår erfaring med tilfluktsrom er at det flere steder er etterslep på kontroller og vedlikehold, og dermed varierer tilstanden. Det kan dreie seg om alt fra ødelagte eller mangelfulle pakninger på dører, gjennomføringer som ikke er gass- og trykktette, eldre nødstrømsaggregat som ikke lenger fungerer, armaturer og installasjoner som ikke er godkjent osv. Behovet for å ivareta tilfluktsrommene har ikke har vært like opplagt og anerkjent i samfunnet på lang tid, sier Jan Stenmark i Aase Prosjekt.

 

Utdatert kompetanse?

Med den pågående krigen i Ukraina, er tilfluktsrommenes tilstand på nytt kommet på dagsorden. Og det kan stilles spørsmål til hvorvidt vi har klart å ta vare på kunnskapen og kompetansen om tilfluktsrom i Norge i dag:

Vi lurer på om byggeierne, rådgiverne og leverandørmarkedet er tilstrekkelig rustet til å sikre tilfredsstillende standard på alle tilfluktsrommene landet rundt. Det vil ta tid å gjennomføre kontroll, vedlikehold og å trene egen organisasjon på tilfluktsromtjeneste. Vi vet heller ikke om myndighetene vil komme med nye krav, eller om de vil oppheve den midlertidige stansen i plikten til å bygge tilfluktsrom, påpeker Jan Stenmark, og fortsetter:

Vi tror at kompetansen på bygging og vedlikehold av tilfluktsrom i stor grad har forvitret og mener at teknisk og praktisk kompetanse på bruk og drift av tilfluktsrom fortjener fornyet oppmerksomhet. Har man tilstrekkelig innsikt i den tekniske infrastrukturen i tilfluktsrommene og hvordan de skal kontrolleres, vedlikeholdes og driftes?  Har vi mange nok aktører som kan gi råd, prosjektere, bygge og drifte tilfluktsrom i en tid da vi kan forvente økt etterspørsel etter slike tjenester? Gjeldende forskrift stiller krav til organiseringen av tilfluktsromtjeneste, dette tilsier at det trengs et kompetanseløft hos mange eiere av tilfluktsrom, enten de er private byggeiere eller offentlige virksomheter. Vi tror at mange eiere av tilfluktsrom bør forsikre seg om at deres tilfluktsrom tilfredsstiller kravet om maksimalt 72 timers klargjøringstid. Dette forutsetter regelmessig kontroll og øving, påpeker Stenmark.

Foto: Pixel & Co

Bærum tar grep

En kommune som har tatt grep for å komme ajour, er en av landets største: Bærum i Viken.

Vi setter nå i gang store ressurser for å opprettholde og vedlikeholde tilfluktsrommene i Bærum. Aase Gruppen AS har blitt innleid av kommunen for å oppgradere tilfluktsrommene i samsvar med gjeldende forskrifter og standarder. Oppdraget skal sikre at tilfluktsrommene kan klargjøres innen 72-timer, sier kommunikasjonsrådgiver i Bærum kommune, Sofie Meta.

De har engasjert Aase Prosjekt til rådgivning og oppfølging knyttet til rehabilitering av ca. 40 tilfluktsrom. Men hvor mange tilfluktsrom har Bærum totalt sett, og hvor mange av kommunens innbyggere er det plass til i dem?

Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen ved krigshandlinger. I dag har kommunen tilgang på 10 offentlige og 44 private tilfluktsrom. Rommene ble på sin tid plassert på steder der man så størst behov. Til sammen har tilfluktsrommene en samlet kapasitet på 23.000 personer, svarer Meta.

Flere av disse rommene benyttes til daglige aktiviteter, og står ikke nødvendigvis tomme i fredstid.

Vi forsøker å bruke både de private og offentlige tilfluktsrommene der det lar seg gjøre. Det er ikke alle aktiviteter som passer, nettopp fordi rommene skal kunne gjøres klar på 72 timer. Men det er flere leietakere som bruker tilfluktsrommene til kommunen, for eksempel en danseskole.

Videre svarer kommunen på hvorfor de tok grep akkurat nå, og kostnader tilknyttet dette:

På bakgrunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, var det naturlig for oss å sette fokus på tilfluktsrommene våre. En god grunnberedskap gjør at vi er best mulig forberedt på en krisesituasjon. Grunnet konkurransehensyn har vi ikke anledning til å gå inn på pris, men dette er en høyt prioritert sak i Bærum kommune, sier Meta.

 


Mer om tilfluktsrom

Forvalter du bygg med tilfluktsrom, eller har du spørsmål tilknyttet tilfluktsrom? Aase Prosjekt har gjennom sitt oppdrag for Bærum kommune opparbeidet kompetanse på ulike generasjoner tilfluktsrom. Vi bistår gjerne.

Fakta om tilfluktsrom:

  • Norge har ca. 20 000 tilfluktsrom. Rundt 600 av dem er offentlige, resten er private.
  • Det er plass til ca. 2,5 millioner mennesker i de norske tilfluktsrommene.
  • Et tilfluktsrom skal verne befolkningen mot skader som oppstår som følge av krigshandlinger (som eksplosive våpen, gassangrep og radioaktivt nedfall).
  • Forskrifter fra hhv. 1948, 1966, 1976 (rev. 1982) og 1995, stiller krav til tilfluktsrommenes verneevne.
  • Siden 1998 har vi hatt en midlertidig stans i plikten til bygging av tilfluktsrom i Norge.
  • Les mer om tilfluktsrom i Norge på Sivilforsvarets nettsider.

 

Foto: Pixel & Co

Oslo Atrium

Oslo Atrium, plassert i Dronning Eufemias gate 6A i Bjørvika, står i begynnelsen av en bemerkelsesverdig transformasjon. Dette ombyggingsprosjektet, involverer prosjektledelse for utvikling, forprosjekt, anskaffelse, og gjennomføring av Oslo Atrium. Prosjektets gjennomføringsfase startet i juli 2023 og har som mål å revitalisere et bygg som ble oppført for 20 år siden og dekker totalt 35 000 kvadratmeter, hvorav 24 000 kvadratmeter utgjør omfanget av ombyggingen. Arkitekten på prosjektet er Niels Torp +, mens Veidekke er entreprenør.

Hensikten med denne ombyggingen er forankret i den betydningsfulle utviklingen som har skjedd i Bjørvika-området. Tidligere var Oslo Atrium hovedsakelig tilgjengelig for de som jobbet innenfor byggets vegger. Nå, i tråd med Bjørvikas transformasjon, er det et ønske om å åpne opp bygget for besøkende. Dette innebærer en omdannelse til et åpent bygulv for publikum, som inkluderer varierte serverings- og utsalgs muligheter. Dette samsvarer med hovedvisjonen til byggeier Watrium, som har satt i gang en prosess for å tilpasse seg en ny hoved leietaker, nemlig KPMG. Denne tilpasningen inkluderer en total rehabilitering av KPMGs arealer innenfor Oslo Atrium.

Forvandlingen av Oslo Atrium forventes å bli fullført og overlevert 1. mars 2025. Prosjektet tar også bærekraft på alvor, med intensjonen om å oppnå en sertifisering av “very good.” Dette understreker engasjementet for å bygge ikke bare for nåtiden, men også for fremtiden, med fokus på miljømessig bærekraft og effektiv bruk av ressurser. Oslo Atrium representerer en spennende renessanse i hjertet av Bjørvika, og Aase, i sin rolle som prosjektleder, spiller en nøkkelrolle i å realisere visjonen for dette prosjektet som vil prege området og tilby en ny, åpen og inviterende opplevelse for besøkende, leietakere og nabolaget som helhet. 

Les mer om prosjektet her: Eiendommen – Oslo Atrium

FN – dagen

På FN-dagen reflekterer vi over byggenæringens ansvar for arbeidet mot FNs 17 bærekraftsmål🌍 Disse målene kan ikke nås, uten at vi kutter klimagassutslippene drastisk og stopper ødeleggelse av natur og nedgang i biologisk mangfold. Her spiller byggenæringen en helt sentral rolle. Det betyr at alle som eier, utvikler, tegner, prosjekterer, bygger og leier kan utgjøre en forskjell. 🙌🏼

Vi har en lang vei igjen å gå. Heldigvis kommer det stadig nye lover og reguleringer som dytter oss i riktig retning, men vi har ikke tid til å vente på effektene av dette alene. Derfor vil vi oppfordre alle som starter opp eller er i gang med et prosjekt til å tenke over: Hvordan kan akkurat jeg bidra til at dette prosjektet kan gjøre mer for å redusere miljø- og klimapåvirkningen? 🌿

I Aase ønsker vi å utfordre våre kunder på dette, og være en pådriver og sparringspartner for å integrere bærekraft i strategier og beslutninger. Derfor har vi også utviklet oss til et tverrfaglig selskap med spesialkompetanse på bærekraft, energi og tekniske løsninger i tillegg til prosjekt- og byggeledelse. Med Aase får du hele pakka.

Les mer her: https://www.aase.no/om-oss/baerekraft/

Bilder: Pixel & Co

Sommerstudenter 2023

Vi er glade for å ønske årets sommerstudenter velkommen!

I år har vi fem talentfulle sommerstudenter som skal jobbe hos oss gjennom hele sommeren. De kommer alle fra NTNU Bygg og miljøteknikk, men med ulike hovedretninger og spesialiseringer. Basert på deres forskjellige bakgrunner, interesser og erfaringer, vil de bistå oss i en rekke prosjekter.

Dette er årets sommerstudenter:

  • Helle Nilsen
    • Hovedretning: Bygg og anlegg, med fordypning i Byggeprosess med eiendomsutvikling og -forvaltning – 4. klasse
    • Erfaring: Tidligere erfaring fra entreprenør
    • Plassering: Aase Utvikling
  • Stian Jørgensen
    • Hovedretning: Konstruksjonsteknikk – 3. klasse
    • Erfaring: Fagbrev el-montør, arbeidet hos EL partner AS, tidligere erfaring fra STØ Entreprenør
    • Plassering: Aase Teknikk
  • Magnus Slettom
    • Hovedretning: Bygg og anlegg, med fordypning i Byggeprosess og prosjektledelse – 4. klasse
    • Erfaring: Tidligere Nestlagfører i garden, jobbet i barnehage og kundeservice
    • Plassering: Aase Prosjekt
  • Priya Selvakumaran
    • Hovedretning: Konstruksjonsteknikk – 3. klasse
    • Erfaring: Flere lederverv og jobbet som studentmentor
    • Plassering: Aase Prosjekt
  • Jul Kristian Notø Karlsen
    • Hovedretning: Bygg og anlegg, med fordypning i Byggeprosess og prosjektledelse – 4. klasse
    • Erfaring: Tidligere erfaring fra entreprenør, og Aase sommertrainee 2022
    • Plassering: Aase Prosjekt

 

Sommerstudentene vil bli utfordret faglig, samtidig som de får støtte fra et sterkt fagmiljø og veiledning fra faddere. I løpet av sommeren vil studentene også ha muligheten til å utvide sitt nettverk og bli bedre kjent med oss og bransjen generelt. I tillegg til sosiale arrangementer og ansvarsoppgaver knyttet til ulike byggeprosjekter, inkluderer Aase trainee-programmet relevante kurs, flere befaringer av våre andre prosjekter, og et internt sommerprosjekt.

Årets sommerprosjekt, som til slutt skal presenteres for ledelsen, er todelt og innebærer å undersøke og utvikle løsninger relatert til temaene “Naturpositive byggeprosjekter” og “AI-basert optimalisering av prosjektutviklingsfasen og interne prosesser for bærekraftig rehabilitering og transformasjon av næringsbygg”. Vi er sikre på at deres friske perspektiver og kreative tilnærminger vil tilføre verdifulle bidrag til vårt arbeid!

Vi ønsker våre sommerstudenter lykke til og ser frem til å følge deres vekst og utvikling i løpet av de kommende månedene. Hvis du ønsker å bli bedre kjent med dem og følge deres reise, oppfordrer vi til å følge med på vår Instagram profil.

Introdagen 2023 – Sommerstudentene, faddere og nyansatte samlet utenfor F7 for å bli bedre kjent.

[Artikkel] Byggeledelse – det viktige mellomleddet

Omfanget av byggefeil er fortsatt stort i norsk byggebransje. Med god byggeledelse kan dette reduseres.  

Suksessen til et byggeprosjekt blir ofte målt ut fra hvordan det leverer på tid, kvalitet og kostnader. Disse tre faktorene har imidlertid en tendens til å gå på bekostning av hverandre.

Selv om det er gjort en innsats for å bedre situasjonen i norsk byggenæring de senere årene, forekommer det fortsatt byggefeil, kostnadsoverskridelser, prosjekter som ikke blir gjennomført på tiden og prosjekter som ikke i stor nok grad tilfredsstiller sluttbrukers behov, ifølge rapporten Samhandling i byggeprosjekter fra Bygg21 (publisert i 2019).

 

Byggefeil er unødvendig dyrt

SINTEF har tidligere anslått at det årlig blir oppdaget byggefeil i etterkant av byggeprosessen tilsvarende fem prosent av summen som det totalt bygges for. Hvis det anslaget fortsatt gjelder, betyr det at kostnaden for byggefeil begått i 2021 beløp seg til rundt 10 milliarder kroner (basert på at den norske byggebransjen hadde en omsetning på cirka 200 milliarder kroner i 2021).

De utførende, altså entreprenørene, bruker mye ressurser og det er svært kostbart med reklamasjons- og mangelutbedring som følge av byggefeil. Byggherren vil bruke store mengder administrasjon og ressurser for å følge opp når byggefeilene skal utbedres – og risikerer samtidig et lite brukbart bygg og misfornøyde brukere.

– Hvorfor skjer det så mange feil i et byggeprosjekt?
– Det er flere årsaker til det. Men slik vi ser det, er noe av det viktigste at ikke alle de involverte aktørene har rett holdning til kvalitetsarbeid. Dessuten ser vi at det skorter på erfarings- og kompetanseutveksling mellom flere av aktørene – og dermed blir ikke omfanget av byggefeil mindre heller, påpeker Jostein Tungevåg, som er prosjektlederassistent i Aase Prosjekt.

Han mener at mange av byggefeilene kunne vært unngått med bedre planlegging og prosesser for kvalitetssikring i gjennomføring. Det er i tråd med vurderingene fra Bygg21, som påpeker at omfanget av feil kan bli mindre dersom samarbeidet mellom partene blir bedre, både i oppstarten og under gjennomføringen av prosjektene.

 

Prioritér byggeledelse

Slik Jostein Tungevåg ser det, er byggelederrollen en nøkkelfaktor for å oppnå bedre kvalitet i et byggeprosjekt.

En byggeleder har som hovedoppgave og -ansvar å følge opp et byggeprosjekt på vegne av byggherren i gjennomføringsfasen. De konkrete oppgavene vil kunne variere ut fra entrepriseformen på prosjektet, men helt overordnet skal byggelederen sørge for at byggherren får den kvaliteten som er beskrevet.

– Det kommer stadig nye og skjerpede krav til bærekraft i norsk byggenæring. Det er også et økende krav til dokumentasjon, kvalitetssikring og egenkontroll for utførende. Videre ser vi at potensialet for å implementere ny teknologi og innovasjon i næringen er stort. Dette er faktorer som også er med på å sette premissene for et prosjekt – og som vil øke byggeleders ansvarsområde og oppgaver, fremhever Jostein Tungevåg.

– Vår antakelse er at når en byggeleder blir involvert – og så tidlig som mulig – så vil bygningselementer bli bedre kvalitetssikret. En byggeleder som blir involvert før gjennomføringsfasen kan utarbeide byggherrens sjekklister, og med det gi et bedre grunnlag for hva entreprenøren skal kvalitetssikre og dokumentere i gjennomføringsfasen. Det vil bidra til at byggelederen er mer i forkant av utførelsen, sier Tungevåg.

 

Byggeleder i ulike entrepriseformer

En byggeleder vil ha ulike ansvarsoppgaver ut fra entrepriseformen på prosjektet. I byggherrestyrte entrepriser har byggeleder en mer aktiv rolle, og kan for eksempel utarbeide fremdriftsplaner og koordinere entreprenørenes arbeider.

Ved totalentrepriser er det vanlig at totalentreprenøren koordinerer sine underentreprenører og egne utførende. Det viser seg at byggherren i mange tilfeller vil være tjent med å prioritere byggeledelse som følger opp prosjektet i gjennomføringsfasen. Byggelederen utfører de nødvendige kontrolloppgaver på byggeplassen og sørger for at alle aktører følger de avtalte rutiner og regler.

Samspillsentrepriser blir brukt stadig mer. Et av virkemidlene i samspillskontrakter er at aktørene involveres tidlig i prosessen. I likhet med totalentrepriser vil et prosjekt være tjent med tidlig involvering av en byggeleder.

Uansett entrepriseform vil en byggeleder kontrollere og følge opp at eventuelle feil og mangler utbedres. En byggeleder gir byggherrens organisasjon mer nærhet til det som skjer på byggeplassen, og dermed også innsikt i eventuelle hindringer tidlig. En byggherreorganisasjon der det er tett samarbeid mellom prosjekt- og byggelederne vil bidra til effektiv prosjektstyring.

 

Byggelederrollen fremover

Fremtidens byggeledere vil måtte forholde seg til og følge opp nye krav og føringer som blir implementert i byggenæringen.

For eksempel så har Stortinget vedtatt betydelige innstramminger i arbeidsmiljølovens regler om innleie fra bemanningsforetak – også kjent som innleieforbudet. Disse endringene trer i kraft 1. april 2023, og de vil kunne påvirke fremdrift, rekkefølgeplaner og bemanningsmatriser på prosjektene fremover. En byggeleder må være forberedt på å følge opp og kontrollere at de utførende overholder de nye innleiereglene i tiden fremover.

Det vil også bli aktuelt å følge opp og kvalitetssikre løsninger som er avtalt med utgangspunkt i EU taksonomi. Ombrukbarhet, for eksempel, er ett viktig område i taksonomien – og det innebærer blant annet at demonteringsprosesser må foregå slik at materialer og komponenter bevares og kan brukes om igjen. Det kan bety en mer omstendelig prosess, som da også må kvalitetssikres og følges opp i henhold til avtale.

– Det kommer også en rekke andre krav, blant annet knyttet til klimagassberegninger, lav-emitterende materialer, maksgrenser for vannforbruk for sanitetsinstallasjoner, betydelig redusert energibehov og mer omfattende ROS-analyser. Med flere krav kommer mer krav til dokumentasjon, og man må ha kontroll på hvordan en svare ut miljøkrav og oppfølger miljøkrav i dokumentasjoner. Da kan en byggeleder være god å ha, avrunder Jostein Tungevåg i Aase Prosjekt.

 

Kilder:

https://bygg21.no/rapporter-og-veiledere/samhandling-i-byggeprosjekter/

https://www.sintef.no/siste-nytt/2013/byggefeil-for-milliarder/

https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2464701/AnetteLium2017.pdf?sequence=1&isAllowed=y

 

Byggeledelse fra Aase Gruppen

Uavhengig av entreprisemodell vil det være av stor nytte for byggherre å engasjere en byggeleder. Byggeleder følger prosjektet tett, og kan bidra til å redusere byggefeil og dermed spare byggherren for unødvendige kostnader i ettertid.

Aase Gruppen tilbyr byggeledere som kan bidra gjennom hele prosjektet, fra forprosjekt/kontraheringsfase via gjennomføringsfase til overtakelse. Tjenestene en byggeleder kan utføre, omfatter blant annet (ikke utfyllende liste):

  • Bistand i forprosjekt og kontraheringsfasen med innspill på prosjekterte løsninger og konkurransegrunnlag
  • Gjennomgang og kontroll av prosjektunderlag og entreprenørens verifikasjonsplan, samt innspill til prosjekterte løsninger, kvalitets- og kontrollplan for gjennomføringsfasen
  • Koordinere og lede byggherremøter, særmøter, avklaringsmøter mfl.
  • Oppfølging av beslutningsplaner
  • Vurdering av krav og endringsmeldinger
  • Byggherrens kvalitets- og fremdriftsoppfølging på byggeplass gjennom hele byggeperioden
  • Fremdriftskontroll og oppfølging av byggeplass
  • Overtakelse og oppfølging og håndtering av mangler og reklamasjoner
  • Kontroll av dokumenter for FDV dokumentasjon

Nye Sentrum Brannstasjon er overlevert til Oslo kommune

Nye sentrum brannstasjon er overlevert til byggherre Oslobygg KF, der leietaker av bygget er Oslo brann- og redningsetat. Prosjektets entrepriseform er totalentreprise, der WK Entreprenør har detaljprosjekteringen og byggingen. Den nye brannstasjonen ligger i Bjørvika i Oslo, og byggeprosjektet startet i år 2021. Den nye brannstasjonen ble bygget ettersom den gamle hovedbrannstasjonen i regjeringskvartalet rives og sentrumsområdet trenger en ny brannstasjon.

Aase Prosjekt ved Lovise Schjerve har hatt rollen som SHA-koordinator for utførelsesfasen (KU) i prosjektet. Videre forteller hun om hvordan rollen hennes har vært i forbindelse med utbyggingen av den nye brannstasjonen.

Lovise på besøk av den nye brannstasjonen etter overlevering.

Rollen som KU i prosjektet

Rollen som SHA-koordinator for utførelsesfasen (KU) startet i juni 2021 med en gjennomgang av risikomatrisen som SHA-koordinator for prosjektering hadde utarbeidet med hjelp fra de prosjekterende. Oppgavene ble påbegynt 6 uker før første spadetak på tomten ble tatt. Da var fokus på å bli kjent med entreprenøren, WK Entreprenør, og deres verktøy og planer, før utførelsen kom i gang. Det ble utarbeidet SHA-plan, forhåndsmelding og planlagt for en god struktur for utførelsesfasen.

Risikomatrisen har vært et levende dokument gjennom hele utførelsesfasen, og har blitt gjennomgått i regelmessige møter hver 14. dag. Dette har vært viktig som følge av at prosjektet har hatt risikomomenter som stadig har tiltatt og avtatt i aktualitet, sier Lovise Schjerve, prosjektets KU.

Som KU har Schjerve besøkt byggeplassen i snitt 3 dager i uken. Hun informerer om at ansvaret som KU er knyttet til å påse at totalentreprenøren har ivaretatt koordineringen mot sine underentreprenører, og at alle utførende på plassen har ivaretatt de rammebetingelser som er satt, samt at de har hatt tilstrekkelig fokus på sikkerhet i utførelsen av sine arbeidsoppgaver. Det har vært et godt samarbeid uttrykker hun.

Jeg har satt stor pris på å ha et godt samarbeid med både administrasjonen hos totalentreprenøren og de som har jobbet ute på plassen under tidvis krevende forhold. Det har vært en byggeplass hvor trafikken rundt alltid har vært travel, vind og vær har kjentes godt og hvor det ofte har vært knapt med plass til rigg og utstyr, men de utførende har håndtert dette godt, sier Schjerve.

Lovise på byggeplassen etter overlevering.

Høye prosjektambisjoner og fokus på bærekraftig og energieffektiv byggeplass

Miljøkrav og ambisjonsnivå for prosjektet har vært høyt. Blant annet har prosjektet nesten klart å være en utslippsfri/fossilfri byggeplass. Sorteringsgrad og avfallsmengde har tilfredsstilt til Breeam-Nor Excellent sertifisering.

Det at prosjektet har hatt ambisjoner om å være en mest mulig utslippsfri byggeplass med Breeam-Nor Excellent standard har medført et stort fokus på orden og ryddighet gjennom prosjektet. Det er noe som også har vært helt nødvendig på en slik knapp byggetomt midt i Oslos havnepromenade, sier Schjerve.

Videre forteller hun at samarbeidet mellom Oslobygg og WK Entreprenør rundt de problemstillinger som har oppstått underveis har vært veldig god.

Vi har også hatt andre tiltakshavere som har jobbet veldig tett på vår byggetomt, som vi har vært nødt til å koordinere oss regelmessig imot. Tross tidvis vanskelige forutsetninger har alle vært løsningsorienterte i prosessen. Med flinke folk på laget blir det fint å være KU. Bygget har blitt til noe vi alle kan være stolt av, sier Schjerve.

Bilde fra innsiden av brannstasjonen. Foto: Tove Lauluten
Bilde fra innsiden av brannstasjonen. Foto: Tove Lauluten
Flere ansatte i Aase var så heldige å få komme på befaring forrige uke sammen med Lovise, for å se og lære mer om det overleverte bygget.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trenger du en SHA-koordinator eller KP til ditt prosjekt? Ta kontakt. 

Volvo Maskin AS flytter til Oslo Logistikkpark Drøbak (OLD)

Volvo Maskin AS har skrevet kontrakt med byggherre Fabritius AS, og flytter sitt hovedkontor, verksted og lager fra Mastemyr til Drøbak. Flyttingen vil skje rundt nyttår 2024/25.

 

Om prosjektet

Volvo Maskin AS flytter sitt hovedkontor til Oslo Logistikkpark Drøbak (OLD). Oslo Logistikkpark Drøbak er en lager- og logistikkpark som utvikles av Fabritius, som skal utvikles fra en byggestørrelse på 2.500 m2 til 50.000 m2. Parken befinner seg rett syd for Oslo og har en strategisk beliggenhet i forhold til håndtering av gods. Du kan lese mer om OLD på deres egen nettside og ved å klikke her.

Prosjektet og hovedkontoret til Volvo Maskin AS vil bestå av 4.600 m2 kontorer og flerbruksarealer, 3.600 m2 verksteder og 4.100 m2 lager, samt 35.000 m2 opparbeidet utomhus areal. Det vil bli utført som en samspillsentreprise med målpris, og oppføringen av byggeprosjektet er det A Bygg Entreprenør som vil stå for.

Du kan lese mer om prosjektet i Byggeindustrien og Nærings Eiendom.

Illustrasjoner: Astrup og Hellern arkitekter

 

Aase Prosjekt sin rolle i prosjektet

Aase Prosjekt AS har bistått Volvo Maskin AS med brukerprosesser for programmering og kravspesifikasjoner, estimater, kalkyler og rådgivning i forbindelse med forhandling med byggherre Fabritius. Generelt har Aase arbeidet mye for Volvo Maskin AS i planleggingen av prosjektet. I tillegg har Aase jobbet med Volvo-bedriftens interne flyt, for å se på hvordan man i framtiden skal jobbe sammen om ressurser og innsatsfaktorer som deler og leveranser.

“Prosjektet er spennende da det ikke er ett «typisk» prosjekt som det blir bygget mange av – kombinasjon av hovedkontor, opplæring, logistikkbygg og verksted/tung industri. Noe som har vært svært interessant med dette prosjektet er at det ikke bare omfatter «ett bygg» men også bedriftsutvikling, sier prosjektsjef og avdelingsleder i Aase Gruppen, samt prosjektleder i Volvo-prosjektet”, Helge Svee.

I byggefasen av prosjektet vil også Aase Prosjekt AS være involvert. Her vil Aase Prosjekt være Volvo Maskin AS sin prosjektleder som leietaker i prosjektet og samtidig bistå og koordinere Volvo Maskin’s egne anskaffelser av innredninger og utstyr som skal inn i bygget.

“På anlegget vil det håndteres store anleggsmaskiner – noe som stiller store krav til både bygninger og uteområder rundt bygningene. Dette vil stille store krav til løsninger og materialer som det har vært og vil bli jobbet mye med for å finne de beste løsningene. I tillegg skal Volvo selv levere utstyr som traverskraner, trykkluft, avsug med mer, som skal koordineres og planlegges for god integrering i bygget”, oppgir Svee.

Videre oppgir prosjektlederen at Volvo Maskin AS er opptatt av at bygget skal være kundevennlig og funksjonelt for ansatte og kunder, og at det derfor vil det jobbes med løsninger i prosjektet som understøtter dette.

“Vi ser fram mot gjennomføringen sammen med A-Bygg, Fabritius og Volvo Maskin”, sier Svee avslutningsvis.

Aase-ansatte i gang med teamledelse-utviklingsprogram

Torsdag og fredag forrige uke deltok 11 av våre ansatte på del 1 av 3 teamleder-samlinger. Samlingene er en del av lederutviklingsprogrammet de 11 skal igjennom i løpet av første halvdelen av 2023.

 

Første samling

Det var fullt oppmøte på første samling 16.-17.mars i Oslo. Første dag av samlingen handlet hovedsakelig om å gå igjennom deltagernes individuelle JTI/type-profil. Inn mot dag 2 fikk alle en individuell «kveldslekse». De fikk i oppgave å studere sin profil, og finne styrker og potensialer som leder sett i lys av sin profil. Store deler av dag 2 ble brukt til individuelle gjennomganger, der deltagerne ga hverandre feedback og delte ærlige refleksjoner. Her er noen bilder fra samlingen, og Erik Dalen sin presentasjon.

Hver deltager fikk gjennom den første samlingen definert utviklingsområder som skal jobbes med frem mot neste samling. Tilbakemeldingen fra de ansatte er at de føler seg sett og «løftet» av å være med programmet, og det takker vi Bjørnson Organisasjonspsykologene så mye for. Vi ser frem til neste samling, 17.mars!

 

Om utviklingsprogrammet

Programmet er praksisnært og tilpasset de deltagende teamlederne og Aases hverdag. Utviklingsprogrammet til Bjørnson Organisasjonspsykologene, ledet av kursholder Erik Dale, skal gi våre ansatte grunnleggende innsikt i teamledelse, utvikling og dynamikk i høytpresterende team.

  • Deltagerne skal gjennom egen refleksjon og innsikt bli bevisstgjort egne styrker og potensiale som leder i og av team
  • Deltagerne skal med grunnlag i egen lederhverdag, bevisstgjøre og videreutvikle grunnleggende kommunikasjonsferdigheter
  • Programmet skal bidra til å gi teamlederne konkrete, nyttige og gode verktøy for å utøve god teamledelse på vegne av Aase Prosjekt
  • Programmet skal bygge kjennskap, nettverk og relasjoner på tvers av organisasjonen
  • Programmet skal styrke teamlederne og deres grunnlag for å lykkes som teamleder i Aase og bidra positivt og målrettet inn i ethvert team
  • Programmet skal bidra til bedre prosjektgjennomføring i Aase Prosjekt

 

Les mer om Bjørnson Organisasjonspsykologene beskrivelse av lederutvikling her.

Aase Gruppen har blitt sertifisert som et Great Place to Work!

I januar gjennomførte vi den verdensledende markedsundersøkelsen «Trust Index» gjennom selskapet Great Place to Work®. Aase Gruppens ansatte svarte anonymt på spørsmål om hvordan de opplever ledelse, arbeidsmiljø, samhandling og felleskap på arbeidsplassen. Resultatet fra undersøkelsen viste nå svart på hvitt at Aase Gruppen er et flott sted å jobbe!

«Det er stas å få en offisiell bekreftelse på at vi i Aase skaper en god arbeidsplass sammen. Spesielt gledelig er det å se at vi scorer høyt på kompetanseutvikling og tillit, og ikke minst opplevelsen av fellesskap», sier Kristian Reinertsen, administrerende direktør i Aase Gruppen.

 

Aase Gruppen fortsetter utviklingsarbeidet

Undersøkelsen kartlegger ikke bare grunnleggende forhold som avdekker kvaliteten på organisasjonskultur og ledelse i virksomheten, men gir også retningsgivende innsikt til videreutvikling av en effektfull ledelse og en effektiv kultur. Aase Gruppen vil derfor benytte resultatene fra undersøkelsen til videre strategisk utviklingsarbeid med organisasjonens kultur og -ledelse.

«Gjennom prosjektene våre jobber vi tett med mange kunder, som jeg må takke for at de gir Aases medarbeidere en spennende arbeidshverdag med utviklingsmuligheter. Nå skal vi bruke kunnskapen til å forbedre oss for å både beholde og tiltrekke oss flinke folk», sier Reinertsen.

 

Hva betyr det å være GPtW sertifisert?

En Great Place to Work-sertifisering er et bevis på at medarbeiderne i selskapet selv har rangert organisasjonen som en god arbeidsplass. Det å bli sertifisert gjennom Great Place to Work betyr at Aase Gruppen har en tillitsfull og høyt presterende arbeidsplasskultur (kilde, Great Place To Work).

Med andre ord er sertifiseringen er et tydelig tegn på at ansatte opplever organisasjonen som en god arbeidsplass, og at organisasjon setter folkene i første rekke. Du kan lese mer om resultatene fra medarbeiderundersøkelsen her.

 

Hva sier medarbeiderne om det å jobbe i Aase Gruppen?

Gjennom medarbeiderundersøkelsen fikk medarbeiderne i Aase Gruppen mulighet for å skrive hva de synes om det å jobbe i organisasjonen. Her er noe av det de ansatte skrev:

“Kollegaer snakker godt om hverandre, hjelper hverandre og det snakkes aldri stygt om andre kollegaer”

“God kjønnsfordeling og alder.”

“Veldig bra sosialt miljø. Flat struktur, lett å prate med alle (leder og ansatt). Fleksibelt og varierende i type oppdrag og oppgaver.”

“God trivsel og godt sosialt miljø.”

“Et veldig godt sosialt miljø på tvers av alder og utdannelse. Aase Sport og Kultur som omfatter kulturelle, sosiale og sportslige aktiviteter igjennom hele året. Vi har omsorg for hverandre.”

Jeg vil særlig trekke frem mellomlederne og toppledelsen. De forvalter ressursene, oss medarbeidere, på en svært god måte, både på det mellommenneskelige og det profesjonelle planet. Videre har toppledelsen klare ambisjoner og utviklingsmål for bedriften, noe som oppleves spennende og givende for meg som medarbeider.”

Ønsker du å bli en del av vårt team? Her kan du lese mer om våre ledige stillinger.

 

Bærekraftig byggenæring med Female Future

Julie har blitt tatt opp til NHOs lederutviklingsprogram Female Future. Som Aase Gruppens leder for bærekraft ønsker hun å videreutvikle viktige ferdigheter for å bidra til å holde Aase og byggenæringen på riktig kurs fremover. 

Julie Lyslo Skullestad er Aase Gruppens bærekraftsleder

Programmet er bygget for å tilby utviklingsmuligheter og skape møteplasser, slik at flere kvinner kommer i posisjon til lederroller og styreverv. I løpet av 9 måneder med jevnlige fysiske samlinger skal deltakerne jobbe med temaer som ledelse, egenutvikling, styrearbeid, nettverksbygging og kommunikasjon.

Internasjonal anerkjennelse

Programmet har blitt svært populært. Til tross for utvidede kull i år, var det fortsatt mange søkere som ikke fikk plass. I tillegg til å ha blitt anerkjent i Norge har programmet blitt lagt merke til også internasjonalt. New York Times omtalte programmet som en “executive boot camp”, og Female Future har to ganger blitt utnevnt av ILO som eksempel på “best practice”.

– Det er veldig gøy og en stor tillitserklæring at ledelsen i Aase ville nominere meg som kandidat til Female Future. Jeg gleder meg til å utvikle meg, spesielt innen ledelse og kommunikasjon. Dette er viktige egenskaper for å kunne få gjennomslagskraft når man vil være med på å dytte byggenæringen i en mer bærekraftig retning. Jeg vil ta med meg mange nyttige erfaringer for å være med på å utvikle Aase som selskap fremover.

Første samling er allerede gjennomført, og Julie er så langt veldig fornøyd med opplegget. -Nivået på den første samlingen var utrolig høyt. Innholdet var godt sammensatt, og kursholderne engasjerende og veldig kunnskapsrike. I tillegg var det så mange inspirerende deltakere som det var gøy å bli kjent med. Det lover bra, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Mer enn en lederutviklingsprogram

Gjennom deltakelse i Female Future forplikter Aase Gruppen seg til å arbeide for å ha god kjønnsbalanse i toppledelsen og styret; være en pådriver for å få flere kvinner i lederposisjoner og i styrer; og tilrettelegge for at arbeid kan kombineres med familieansvar.

– Aase Gruppen skal bidra til en bærekraftig bygge og -eiendomsbransje. Julie som bærekraftsleder er en viktig bidragsyter i dette arbeidet. Skal vi lykkes trengs kompetanse og lederskap for å sikre nødvendige endring. Med deltakelsen i Female Future vil Julie stå enda bedre rustet for denne viktige jobben. Jeg er sikker på at programmet vil nyte godt av Julies deltakelse, sier Kristian Reinertsen i Aase Gruppen.

– Målet mitt med å delta i programmet er å ruste meg til å kunne ta større ansvar fremover slik at jeg kan bidra til en mer bærekraftig byggenæring. Jeg forventer å lære mye om både ledelse og om meg selv, og jeg håper på å bygge et verdifullt nettverk av engasjerte og dyktige kvinner med ambisjoner for en bedre fremtid.

DiBKs høringsutkast for nye krav til klimagassberegninger i TEK kan i verste fall føre til økt dokumentasjonsbyrde uten reell effekt.

Julie Lyslo Skullestad i Aase Teknikk har sammen med Asplan Viak og CIVITA kastet seg inn i debatten om endringer i TEK.

DiBK kom i høst ut med forslag til krav til klimagassberegninger i TEK 17. De foreslåtte kravene krever imidlertid en del endringer for at de skal sikre en faktisk reduksjon av klimagassutslipp fra byggebransjen. Slik kravene er foreslått nå, står de i fare for å kun påføre en større dokumentasjonsbyrde uten å stimulere til klimagassreduksjon. I tillegg er det foreslått å utelukke å inkludere alt som skjer under bakken. Dette er svært uheldig, og vil i verste fall kunne gi insentiver til å bygge mer under bakken. Derfor har vi i Aase sammen med Asplan Viak AS og CIVITAS AS kommet med konkrete forslag til hvordan det bør stilles utslippskrav, og ikke bare beregningskrav i ny TEK.

Les hele artikkelen i TU her.

Les hele vårt høringsinnspill her.

Ombruksvinduene er montert på førerhundskolen!

Den nye førerhundskolen som bygges på Ås demonstrerer at det ikke bare er de store pilotprosjektene som kan få til ombruk av byggevarer. De 12 ombruksvinduene som nå er ferdig montert i bygget markerer et ikke ubetydelig skritt for byggebransjen.

– Jeg synes at Blindeforbunet var modige som gav oss tilliten til å jobbe frem en passende ombruksløsning for førerhundskolen. Dette er et fantastisk eksempel på hvordan det å tørre å gå litt utenfor komfortsonen i bestillingen av prosjektet kan føre til en betydelig forskjell, sier Aases bærekraftsrådgiver Julie Lyslo Skullestad. –12 vinduer er ikke all verden i seg selv, men det faktum at vi har fått det til i et prosjekt med så mange spesielle forhold og ikke minst en heftig fremdrift, det viser at alle kan få til ombruk. Det holder ikke at kun pilotprosjektene gjør tiltak for å redusere sin klimabelastning. Vi må heve innsatsen i absolutt alle prosjekter, også de mindre prosjektene. Vi kan ikke vente lenger, vi må bare gjøre det vi kan alle sammen. Hvis ikke kan vi bare glemme å snu byggebransjen raskt nok.

Prosjektleder Elise og bærekraftsrådgiver Julie er fornøyde med resultatet

Ambisiøst prosjekt med mange spesielle hensyn

Blindeforbundet ønsket seg en klimavennlig førerhundskole. Med hovedkonstruksjon i tre lå prosjektet i utgangspunktet an til et lavt klimafotavtrykk. Dermed ble ombruk et naturlig neste steg for å redusere klimabelastningen ytterligere. Da Aase foreslo å kjøpe inn ombruksmaterialer var Blindeforbundet fremoverlente nok til å gi det en sjanse. I samarbeid med Fabel arkitekter og Resirqel startet vi derfor arbeidet med å undersøke hva slags ombruksmaterialer vi kunne klare å få tak i, og hva som kunne fungere både arkitektonisk og teknisk.

– Det er jo mange spesielle hensyn å ta når man bygger en førerhundskole, forteller Prosjektleder Elise Geirdal Strandos.  -For eksempel må det påregnes ekstra stor slitasje i store deler av bygget og i luftegårdene. I tillegg kreves det dampvask og grundig renhold i avdelingene. Vi måtte derfor begrense bruken av ombruksvinduer til de arealene som kun krever normalt renhold og bruk, som i korridorer og i servicehundenes treningsrom. Ikke minst måtte det passe inn i fremdriftsplanen og budsjettet. Vi fikk også god hjelp av Resirqel, som kom med forslag til aktuelle ombruksmaterialer som de hadde på lager eller som potensielt kunne bli tilgjengelig fra andre prosjekter.

Elise inspiserer vinduene

Samme vinduer som i KA13

Resultatet er altså at førerhundskolen har fått installert den samme typen ombruksvinduer som i Norges mest ambisiøse ombruksprosjekt, Kristian Augusts gate 13. Vinduene ble først installert i Kværnerbyen, men viste seg å være en feilbestilling og måtte demonteres etter kort tid. Derfor er vinduene i topp stand, men de ville jo blitt kastet hvis det ikke hadde vært for at noen ville bruke dem. – Glass er energikrevende å produsere, og trelags-vinduer utgjør derfor en betydelig andel av klimafotavtrykket fra klimaskallet i et bygg. Å ombruke vinduer er derfor effektivt for å redusere et byggs klimabelastning, forteller Julie.

Klimabesparelser, kostnader og fremdrift – et eksempel til inspirasjon

Vi prøvde også å få til bruk av kapp og restetrevirke til trekledningen, og bygget ble tegnet med en fleksibel fasadekledning som var tilpasset bruk av kapp i ulike lengder og nyanser. Med alle de spesielle forholdene i prosjektet ble det imidlertid vanskelig å få til. Det var kombinasjonen av tid, uforutsette hendelser, usikkerhet, tekniske krav og timing som gjorde det for krevende i prosjektet, legger Elise til.

– Vi ønsket virkelig å få til ombruk av fasadekledning også, men denne gangen gikk det ikke, sier Julie. – Vi måtte veie klimabesparelse mot kostnader og fremdrift, og da fant vi ut at ombruksløsningen for trekledning ble uhensiktsmessig i dette prosjektet. Vi er likevel veldig fornøyde med å ha fått til ombruksvinduene. Blindeforbundet kan virkelig være stolte over dette prosjektet! Nå håper vi at dette eksempelet kan bidra til å senke terskelen litt for andre, og inspirere flere til å tenke ombruk i sine prosjekter.

Elise og Julie beundrer resultatet. Alle vinduene på denne veggen er ombruksvinduer.

Nye førerhundskolen i Ås – grunnstenen er på plass

*Artikkel opprinnelig publisert på blindeforbundet.no*

Grunnstenen ble i dag lagt ned i gulvet på det nye førerhundanlegget vårt i Ås. Oppgaven ble gjennomført av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Seniorrådgiver og prosjektleder Knut Fr. Blütecher innledet med å ønske velkommen og fortelle litt om programmet for arrangementet.
– Ministeren skal legge ned grunnstenen og plante et tre. Litt symbolsk vil det være, men i november skal alt være klart, fortalte han til de tyve personene som var tilstede.

Foto: Jørgen Juul

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen foretok den høytidelige nedleggelsen av grunnstenen til det nye førerhundanlegget vårt i Ås.

God plass
– Det vil være omtrent 1200 kvadratmeter som er under tak, hvorav 40% er bygget i våtromsstandard. Anlegget vil bestå at flere enheter. Her vi er nå vil administrasjonsdelen være, ned til den ene siden her vil servicehundavdeingen og valpeavdelingen være, og i motsatt ende vil førerhundavdeling og fôravdelingen være. Det vil være oppstallingsplass til cirka 50 hunder, og full aktivitet med trening på dagtid. Det er også satt av plass til syv valpekull her samtidig.

Kompetansesenter for godt hundehold
– Øvre prisramme for prosjektet er 65,5 millioner kroner. Vi trengte litt ekstra og landsstyremøtet nå i helgen sa ja til en tilleggsbevilgning.

– Totalt blir det cirka 50 løpegårder i forskjellige format og dette vil bli et kompetansesenter for godt hundehold. Avl, oppdrett og fram til ferdige trente tjenestehunder vil produseres her, sa Blütecher.

Blindeforbundet førerhundhistorie
Leder i Norges Blindeforbund Terje André Olsen dro de tilstedeværende igjennom litt av Blindeforbundets førerhundhistorie. Et prosjekt omtalt i Aftenposten i 1940 ble aldri realisert og man var avhengig av å importere førerhunder fra utlandet helt til 1973.

– I mars 1973 åpnet Kong Olav V Norges Blindeforbunds førerhundskole i Vestby, og den gangen kostet det 17000 kroner å utdanne en førerhund. Siden har skolen hatt forskjellige plasseringer, før den nå ender opp i Ås. – Du kan sånn sett si at skolen har kommet hjem igjen, avsluttet Olsen.

Mine damer og herrer…og hunder
Røe Isaksen startet med å takke damer, herrer og hunder for at han fikk komme, og la til at dette er hans andre grunnstennedleggelse i Ås. I 2016 var Isaksen og daværende landbruksminister Jon Georg Dale og la ned grunnstenen til Veterinærinstituttet.

Foto: Jørgen Juul

Ministeren trakk fram det samarbeidet som vil bli etablert med veterinærmiljøene og den kompetansen som da blir samlet.

– Jeg synes det er flott at dette bygget er akkurat her i Ås, og nabo til NMBU og Veterinærinstituttet. Da er dere jo tett på Norges beste miljø for dyrehold, avl og bioteknologi.

– Det er alltid morsomt å se på bygg som snart skal være ferdig, men det er jo som dere alle vet viktigst hva bygget fylles med av kompetanse, for at man skal nå de målene man har satt seg.

Foto: Jørgen Juul

Grunnstenen som egentlig er et forseglet skrin i messing, nede i hullet i gulvet.

Ministeren trakk fram de positive sideeffektene det er å ha en førerhund. Ikke bare at den er en hjelper i hverdagen, men at den også er en god venn å omgås og kose med.

Til slutt trakk Røe Isaksen fram rollen til Norges Blindeforbund. – Det er ingen selvfølge at Blindeforbundet skal være den sterke organisasjonen den er. Blinde og svaksynte har jo ikke akkurat blitt båret på gullstol opp gjennom historien, de har måtte sloss for å bygge opp tilbud til likeverdig og rettmessig behandling, og nå relaliseres et bygg som dette.

– Dette sier også noe om måten vi har bygge samfunnet vårt på med offentlige budsjetter, velferden og alt som vi finansierer over skatteseddelen. Samtidig er det noe uvurderlig over akkurat det at Blindeforbundet som eies av medlemmer og støttespillere, også står bak dette prosjektet. Det synes jeg er et fint eksempel på at i Norge har vi både vår store felles velferdsstat, men vi har også organisasjoner som jobber i partnerskap, og dermed ofte kan få til enda litt bedre ting enn man ville klart å få til helt alene.

Hjemmelaget hundekjeks
Røe Isaksen ble servert hjemmelagede hundekjeks, altså havrekjeks formet som hunder.

Foto: Jørgen Juul

Plantet et tre
Sist på programmet sto plantingen av ev vakkert japansk lønnetre. Det ble inntil videre plantet i en stor krukke, og vil bli plantet i jorden når byggeprosjektet står ferdig.

Foto: Jørgen Juul

Sikret seier for sirkulær byggeindustri

Ombruk av materialer er avgjørende for å kutte i klimagassutslippene i byggesektoren, og torsdag kom meldingen om at regjeringen vil gjøre det enklere å bruke brukte byggevarer om igjen. – Vi står på terskelen til en sirkulær revolusjon i byggenæringen, sier ombruksrådgiver og daglig leder for Resirqel, Lasse Kilvær.

– Dette er et viktig gjennomslag for miljøet og for oss som jobber for en mer sirkulær byggeindustri, sier fagansvarlig for sirkulære bygg i Asplan Viak, arkitekt PhD Anne Sigrid Nordby. Nordby er en av flere initiativtakere bak oppropet som nå har ført frem til vedtaket.
Takket være påtrykket fra denne gruppen, som har hatt flere møter med en lyttende kommunal- og moderniseringsminister, Nikolai Astrup (H), kom meldingen om at kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) nå utarbeider ny veileder som skal gjøre det enklere å velge ombrukte byggevarer.

Regelverket skal ikke stå i veien
Ministeren erkjenner at EU-regelverket har vært tolket strengere enn nødvendig i Norge, og strengere enn i våre naboland. Regjeringen vil nå gjøre det enklere å ta grønne valg.
– Mer ombruk av byggematerialer vil gi mindre avfall, men det vil også gi lavere utslipp, ettersom byggematerialene gir store utslipp når de blir produsert, sier Nikolai Astrup i meldingen som kom fra departementet på torsdag. Regelverket skal ikke stå i veien for dette, sier han, og Direktoratet for Byggkvalitet skal støtte opp under ombruksbransjen.

En sirkulær revolusjon i byggebransjen
Dagens regelverk har gjort det vanskelig å etablere et marked for brukte byggevarer og har hindret omstillingen til sirkulærøkonomi, skriver KMD i sin pressemelding, som kom på torsdag.

– Nå kan markedet for brukte byggevarer ta av, sier Lasse Kilvær som har stått i bresjen for initiativet og oppropet. Vi opplever at byggherrer, arkitekter, rådgivere og entreprenører ønsker ombruk, men en umulig tolkning av regelverket har ført til at verdifulle byggevarer likevel har blitt avfall. Nå kan vi ta vare på mer, og levere flere og mer ambisiøse ombruksprosjekter, sier Kilvær, som mener byggebransjen står på trappene til en sirkulær revolusjon. Den nye veilederen vil forenkle krav til dokumentasjon når man skal omsette brukte byggevarer, i tråd med tolkningen i naboland som Danmark.

– Ved å forlenge livsløpet til byggevarene, som både er utslippstunge å produsere og som står for mye av råvareuttaket, vil vi få en grønnere byggenæring. Å få ned utslippene i denne sektoren, vil gi merkbar effekt på de totale klimagassutslippene, fastslår Anne Sigrid Nordby.

Modige byggherrer viser at det er mulig
Norge er allerede langt fremme i etableringen av et marked for brukte byggevarer. Modige og nytenkende byggherrer som Entra, har gått foran og trosset et tungt regelverk og demonstrert at det er mulig å bygge med ombrukte byggevarer. Entras forretningsbygg i Kristian Augusts gate 13 er et skinnende eksempel på dette. Her er alt fra fasader til hulldekker brukt tidligere. Selv om dagens regelverk har gjort arbeidet unødvendig dyrt og tidkrevende, har resultatet blitt et flott og funksjonelt bygg, med store CO2 besparelser.

Eikeli Videregående Skole i Bærum blir det første byggeprosjektet i Norge som skal bygges med CE-merket ombrukstegl fra oppstartselskapet HØINE.

Også Mustad Eiendom har stilt seg bak initiativet og har deltatt i møtene med KMD.

Astrup takket initiativtakerne
I møtet med aktørene på torsdag, takket Astrup initiativtakerne og de som har skrevet under oppropet.
– Dette arbeidet har kommet som følge av deres engasjement, sa Astrup i møtet med gruppen på torsdag. Den nye veilederen kommer fra direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i mai, og innen juli skal omsetningsregelverket revideres. Dette er første steg i arbeidet med å utvikle og legge til rette for ombruksnæring i byggeindustrien sammen med bransjen, sa statsråden i møtet.

Disse står bak oppropet og har vært i møter med KMD
(se koronavennlig «opp ned»-posering fra venstre i headerbildet)

  • Nicolai Riise, partner & Group CEO, MAD Arkitekter
  • Anne Sigrid Nordby, arkitekt PhD og fagansvarlig sirkulære bygg, Asplan Viak
  • Julie Lyslo Skullestad, spesialrådgiver klimapåvirkning og bærekraft, Aase Teknikk AS
  • Lasse Kilvær, daglig leder og fagansvarlig partner, arkitektur og design, Resirqel
  • Håvard Haugen Espelid (Entra)
  • Per F. Jørgensen, daglig leder og partner, Vill Energi AS
  • Jorunn Tyssø, daglig leder i Høine
  • Tine Hegli, Professor, arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
  • Sunniva Baarnes, Leder for Rehub.no og miljørådgiver i Rambøll
  • Michael Anthony Curtis, daglig leder, Loopfront
  • Marie Indrelid Winsvold, styreleder i Høine (ikke avbildet)
  • Øyvind Arntsen, 3rd degree connection3r, direktør prosjektutvikling i Mustad Eiendom AS (ikke avbildet)

Sommerstudenter fast ansatt i Aase

Aase Gruppen er stadig på jakt etter nye talenter. Julie Landenget og Jostein Tungevåg hadde sommerjobb i Aase Gruppen i 2020. De har begge takket ja til å begynne i Aase Gruppen etter endt masterstudie ved NTNU. Både Jostein og Julie vil gå inn i heltidsstillinger fra august 2021.

– Aase Gruppen har lang og god erfaring med å ansette sommerstudenter og ser dette som en god rekrutteringsarena. Vi, som selskap, og sommerstudentene blir kjent med hverandre både faglig og sosialt, sier administrerende direktør Kristian Reinertsen.

Vår erfaring med unge og nyutdannede, og spesielt med Julie og Jostein, er at de er langt fremme i bruk av det nyeste innen den teknologiske hjelpemidler og at de utfordrer oss på hvordan vi utfører det daglige arbeidet. Slike friske blikk er viktig for å ligge i front og stadig forbedre oss.

Jostein og Julie har begge trukket frem det gode miljøet i Aase og var også fornøyd med at flere bidro til at sommerjobben ble variert og interessant.

Vi gleder oss stort til begge skal starte. I videoen nedenfor kan dere bli litt bedre kjent med dem.

Første spadetak – ny førerhundskole

«Den nye førerhundskolen kommer til å være stedet du alltid vil vende tilbake til. Her blir du født, her går du på skolen, her får du din første romkamerat og her møter du den personen du vil elske mest av alle. Vi skal sørge for at du føler deg trygg, at du får i deg god og sunn man, nok søvn og hvile, og masse, masse kos« (Norges Blindeforbund)

Første spadetaket på Blindeforbundets nye førerhundskole ble utført som en fin seremoni med Ordfører i Ås kommune, representanter fra Blindeforbundet, Administrerende direktør og Eiendomssjef i NMBU, eiere av hovedentreprenør Byggfokus og representanter fra Aase Prosjekt. Blindeforbundet stilte også med en firbent representant fra de fremtidige brukerne av bygget.

Blindeforbundet trekker i seremonien frem det gode samarbeidet med Ås kommune og nærheten til veterinærhøyskolen, men også viktigheten av fokus på bærekraft i hele prosjektet og muligheten de fått til å gjenbruke materialer i bygget. Kartlegging av materialer som kan gjenbrukes og prosessen rundt er utført av Aase Gruppen gjennom Julie Lyslo Skullestad.

Den nye førerhundskolen skal ferdigstilles høsten 2021, og blir et flott bygg med fokus på bærekraft, gode arealer for hunder både ute og inne, en stor treningsbane og fantastiske naturområder rundt selve tomten.

Prosjektet er utviklet av Aase Gruppen i tett samarbeid med Blindeforbundet og Fabel Arkitekter. Prosjektleder fra Aase Prosjekt, Elise Geirdal Strandos, og byggeleder Morten André Moen har akkurat avsluttet en intensiv samspillsfase med valgte entreprenører og rådgivere, hvor fokus har vært på kvalitet, brukervennlighet og økonomi. Vi gleder oss nå til å få starte selve byggeprosessen.

Byggeprosjektene kan få mer ut av ressursene

Det er stort potensiale for bedre ressursutnyttelse i alle byggeprosjekter – også der hvor tid eller budsjett ikke tillater omfattende ombruk.

Klimakrisen krever en frakopling mellom ressursbruk og økonomisk vekst. Overgangen til en sirkulær økonomi pekes på av FN som helt nødvendig for at vi skal ha en sjanse til å bremse den globale oppvarmingen tilstrekkelig. Samfunnet er avhengig av at næringslivet går foran og baner vei, og vi i byggebransjen har et enormt ansvar å ta.

Ikke bare fører produksjon av byggematerialer til en stor andel av de globale klimagassutslippene, men også til utvinning av rundt 40 % av verdens årlige råvareuttak. Befolkningsøkning og høyere levestandard vil føre til en dobling i etterspørselen etter råvarer innen 2050. Det er kun et spørsmål om tid før det vil stilles strengere krav til ressurshåndtering og sirkulærøkonomiske prinsipper i byggeprosjekter.

Barrierer og umoden bransje
Foreløpig finnes det flere barrierer for å få til ombruk av byggevarer i stor skala, bl.a. EUs krav til CE-merking som kompliserer omsetning av brukte materialer. I tillegg er bransjen umoden, og det trengs opplæring og innsats i alle ledd: Byggherre, prosjektadministrasjon, rådgivere, entreprenører og leverandører må tenke og jobbe på nye måter. Til tross for dette har et lite knippe av de mest fremoverlente aktørene allerede begynt med ambisiøse ombruksprosjekter, som vi har kunnet følge med på bl.a. gjennom EstatePlay.

Effektive strakstiltak – verdi for klimaet
Det er imidlertid ikke bare de mest ambisiøse prosjektene som har stort potensiale for bedre ressursutnyttelse. I Aase Gruppen er vi opptatt av at alle byggeiere kan bidra til å gjøre en forskjell, ved å ta kloke valg tidlig nok. Det finnes flere straks-tiltak som kan gjennomføres allerede i dag, som har stor verdi for klimaet, og bidrar til å dytte oss videre i riktig retning.

  • Vurdere rehabilitering før riving
    Før det bestemmes om et bygg skal rives eller rehabiliteres må det gjøres en helhetlig miljøvurdering som medregner livsløpseffekter av bl.a. materialbruk, energibruk, funksjonalitet og arealeffektivitet for alle alternativer. I de fleste tilfeller vil det ta mange år før en høyere energistandard i et nybygg vil veie opp for de ekstra klimagassutslippene fra materialbruk, sammenliknet med en rehabilitering. Siden det haster med å redusere klimagassutslipp er derfor smart rehabilitering en essensiell del av bidraget fra byggebransjen i årene fremover.
  • Mulighetsstudie for ombruk og ressursutnyttelse
    Ved rehabilitering og riving bør det gjennomføres en mulighetsstudie for ombruk. Både materialverdien og miljøbesparelsen er foreløpig høyest ved lokal ombruk i det aktuelle bygget. Der hvor ombruk i eget bygg ikke er aktuelt, kan materialene tilgjengeliggjøres på markedet for ombruk eller brukes som innsatsfaktorer i ny materialproduksjon. Det er allerede etterspørsel etter brukte materialer, og etterspørselen vil vokse fremover.
  • Bygg for fremtidig ombruk
    Nybygg må bygges som sirkulære og fleksible bygg: De må kunne tåle hyppig utskifting av leietakere uten store rehabiliteringer, og materialer må enkelt kunne demonteres i fremtiden. Dette må legges til rette for allerede i prosjekteringen.
  • Begrens oppussing og leiertakertilpasning
    Dersom et bygg gjennomgår omfattende oppussing ved hvert bytte av leietaker, kan dette øke byggets klimafotavtrykk over levetiden betydelig. For å sette det på spissen kan et kontorbygg med omfattende innvendig oppussing hvert 5. år forårsake over 3 ganger høyere klimagassutslipp i løpet av levetiden, sammenliknet med om materialene skiftes ut i henhold til teknisk levetid. Byggeiere bør utfordre leietakere på kravspesifikasjoner som innebærer unødvendig ressursbruk.
  • Utnyttelse av overskuddsmaterialer og avfall fra nybyggsprosjekter:
    Det kastes årlig over 650 000 tonn materialer fra nybyggsprosjekter i Norge på grunn av kapping, feilbestillinger o.l. Disse materialene har allerede dokumentasjon, og kan derfor ombrukes enklere enn brukte byggematerialer.

 

Praktisk anvendelse med verdi for klima
Entras totalrehabilitering av Universitetsgata 2 (Rebel), hvor Aase deltar med prosjektledelse, er et godt eksempel på bruk av flere av disse grepene samtidig. Bevaring av hovedkonstruksjon og fasader gir prosjektet et vesentlig lavere klimafotavtrykk enn et nybygg, samtidig som innovative løsninger vil gi moderne og attraktive lokaler. I tillegg ble bygget kartlagt for ombruk før innvendig riving, der materialer, interiør og tekniske komponenter i god stand ble tatt vare på. Henning Stalsberg fra Entra forteller at tanken var å heller ta vare på litt for mye enn litt for lite, slik at det som ikke kunne brukes internt i prosjektet kunne brukes til leiertakertilpasninger og rehabiliteringer i andre bygg som Entra eier. Lokal ombruk i bygget omfatter bl.a. teakvinduer i 1. og 2. etasje, lamper, eikedører og innvendige glassvegger. På grunn av nye brann- og lydkrav kan ikke dørene og glassveggene brukes der de opprinnelig stod, men vil benyttes der kravene tillater det. For å spare ressurser på sikt har Entra dessuten gått bort fra den tradisjonelle utleieformen til en mer fleksibel løsning der leietakerne flytter inn til ferdig møblere lokaler. På den måten unngås unødvendig oppussing i forbindelse med leiertakertilpasning.

Ombruk også med stram tidsplan
Den nye førerhundskolen som skal bygges for Blindeforbundet er et annet eksempel det er verdt å merke seg, som viser at det er mulig å få til ombruk selv med en stram tidsplan. For å imøtekomme Blindeforbundets ønske om et klimavennlig bygg har Aase, Fabel Arkitekter og Resirqel samarbeidet om et konsept for ombruk av overskuddsmaterialer i fasaden. Bygget er prosjektert med feil-leverte vinduer av ypperste kvalitet som ellers ville blitt kastet. I tillegg skal fasaden bygges opp av elementer med overskudds-trekledning.

Få orden på klimafotavtrykket
Høyere ressursutnyttelse i byggebransjen begynner med god bestillerkompetanse. Byggeierne som tør å stille krav til ombruk vil bidra med å utvikle bransjen i riktig retning. I tillegg vil de ha en klar fordel i fremtidens eiendomsmarked, når krav til ombruk og sirkulære prinsipper også vil stilles gjennom lovverk og fra stadig mer miljøbevisste kjøpere og leietakere. LOHAS-markedet (Lifestyle of Health and Sustainability) er allerede verdt hundrevis av milliarder kroner globalt. I tillegg til at markedet stadig øker i omfang, utvides også kunnskapen til forbrukerne. Når Thunberg-generasjonen etter hvert trenger kontorlokaler og boliger, da gjelder det å ha orden på klimafotavtrykket sitt.

Full aktivitet i Akersgata 2: Legeforeningens lokaler tar form

Aase Prosjekt og Seltor har siden høsten 2019 jobbet med full innvendig ombygging i Akersgata 2 for legeforeningen. Arbeidet med rehabilitering av de historiske lokalene går stødig fremover, og glasstaket over innvendig atrium er nå på plass.

– Etter gjennomført prosjektering har arbeidene gått suksessivt framover fra 7. etasje og nedover. Det har blitt utført avretting av noen gulv, oppbygging av nye vegger, nye tekniske føringsveier og anlegg. Himlinger har kommet opp i de øverste etasjene, gulvbelegg er lagt og vegger malt, sier senior prosjektleder Kjersti N. Gudmundsen i Aase Prosjekt AS.

HIMLINGER: Glasstaket var på plass i vår. Foto: Aase Prosjekt

Mye dagslys
Når Legeforeningen flytter inn igjen, vil de få dagslys helt ned til første etasje. Dette gir en opplevelse av større åpenhet også innover i hver etasje. Det skal etableres en innvendig trapp i atriet som vil gå fra 1. til 4.etasje. Denne er i produksjon. Det er avtalt overtakelse av bygget 31. august 2020.

Les mer: Aase og Seltor fornyer Akersgata-lokaler for Legeforeningen

Fremdrift som planlagt – også etter Covid 19
Fremdriften innvendig går som planlagt, til tross for at det under rivearbeidene dukket opp noen overraskelser i bygget, som består av åtte etasjer.

– Prosjektet fikk noen utfordringer i forbindelse med vannlekkasjer fra yttervegg, fasader, tak og innvendige taknedløp, som ble synlige i forbindelse med rivearbeidene. Yttervegger og tak skulle det opprinnelig ikke gjøres noe med, men her har det blitt nødvendig med utbedringer. Utbedring etter vannlekkasjer har blitt et eget prosjekt, forklarer Gudmundsen.

Akersgata 2 eies 50/ 50 av Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger gjennom selskapet Christiania Torv AS, og Legeforeningen. Dag for dag tar de ærverdige lokalene form.

– Det er spennende for oss å være med på ombyggingen av Legenes Hus. Det har vært givende å få være med på utviklingen fra skissefasen, forprosjektfasen og nå i gjennomføringsfasen i godt samarbeid med byggherre, leietaker og entreprenør, sier Kjersti N. Gudmundsen i Aase Prosjekt AS.

Også etter at Covid 19 situasjonen oppsto har fremdriften blitt holdt oppe. Det er gjort nødvendige smitteverntiltak på byggeplass iht. nasjonale retningslinjer som Aase Prosjekt også har konkretisert ytterligere i eget HSM-, SHA- og KS-system.

Har du behov for bistand i ditt prosjekt? Kontakt Aase på post@aase.no!

Her blir trappen som forbinder etasjene heist på plass.
SLIK SKAL DET BLI: Illustrasjonene er utarbeidet av Metropolis arkitektur og design AS.

Akersgata 2

  • Bygget består av åtte etasjer, hvor syv etasjer, takterrasser og tak er over gateplan og ett plan er under bakkenivå. Totalt areal for ombyggingen er ca. 8.400 m2.
  • I første og andre etasje skal det etableres et nytt kurs- og konferansesenter, samt kantine/ restaurant/ kaffebar i første etasje.
  • Videre oppover i bygget vil det bli kontorlokaler.
  • Innvendig atrium hvor det bygges et glasstak over med en trapp som forbinder første og fjerde etasje.
  • Det tekniske anlegget blir oppgradert for å oppnå bedre ventilasjon.

– Vi trenger flere kvinnelige rollemodeller

SAKEN BLE PUBLISERT 8. MARS 2020 AV MESTERBREVNEMNDA

Bare 1 av 10 mestere er kvinner. Men de som satser gjør det bra. – Som mester er du en leder og en rollemodell, og vi har behov for kvinnelige rollemodeller. Vi er like gode som gutta, sier bygg- og tømrermester Elisabeth Aase, som er styreleder i prosjekt- og byggelederfirmaet Aase Prosjekt AS i Oslo.

Elisabeth Aase etablerte firmaet Aase Byggeadministrasjon AS som et enkeltmannsforetak i 1991. I 2005 hadde selskapet vokst til ti medarbeidere, og Elisabeth kjøpte da det tidligere administrasjonsbygget til Nitedal Tændstikfabrik på Helsfyr. I 2017 ble Siv.ing Trond Thorvaldsen AS en del av Aase-familien, som i dag utgjør en kompetent stab på 50 tømrermestere, ingeniører og sivilingeniører med bred praktisk erfaring og høy teoretisk kompetanse.

Selskapet forvalter og skaper verdier for over 10 milliarder kroner gjennom sine prosjekter.

– Jeg arbeider i bygg- og eiendomsbransjen som er Norges største landbaserte virksomhet. Skal Norge lykkes med sine klimamål, er vi helt avhengig av at vår bransje tar ansvar og er med og gjør endringer. Som leder har jeg større påvirkningskraft og kan gjennom arbeidet mitt bidra til en best mulig samfunnsutvikling og fremtid for våre barn. Som mester er du en leder og en rollemodell, og vi har behov for kvinnelige rollemodeller. Vi er like gode som gutta. Byggebransjen har dessverre gjennom årene hatt og har fortsatt en del useriøse aktører. Jeg tror at å få inn flere kvinner kan bidra til å endre bransjens omdømme. Vi er seriøse og vil levere kvalitet. Det er ikke så mange kvinnelig cowboyer, sier Elisabeth Aase.

Hun mener det er flere fordeler ved at flere jenter velger yrkesfag og mesterbrev.

– Jeg tenker at det er smart av jenter å ta en fagutdanning. Du får lønn under utdannelsen. Endringer skjer, og arbeidsplasser, for eksempel innen regnskap, blir automatisert. Men det vil alltid være behov for folk som kan vedlikehold byggene våre og bygge nye bygg. Vi trenger fagfolk. Mesterbrev er et kvalitetsstempel. Har du mesterbrev, kan du et fag og du kan lede. Det er en stor ulempe at ikke flere jenter velger byggebransjen – og selvfølgelig må jenter også være mestere. De vil levere kvalitet. Arbeidsplasser hvor det arbeider både kvinner og menn har et bedre arbeidsmiljø, avslutter Aase.

Nyansatt om Aase: – Hyggelige mennesker og høyt kompetansenivå

Aase Teknikk og Aase Prosjekt har fått hver sin nyansatte seniorrådgiver. Her forteller de hva de skal bidra med, og hvorfor de begynte i Aase.

Martin Bjørntvedt (35) er utdannet byggeingeniør fra Høgskolen i Oslo, og har 10 års erfaring innen boligprosjekter i alle faser, fra entreprenør til eiendomsutvikling. Han er godt i gang som senior prosjektleder i Aase-huset på Helsfyr, sammen med sine nye kolleger.

Tommy Melå Lundevall (44) har lang erfaring som prosjektleder og 18 års praktisk erfaring med ventilasjonsanlegg. I Aase jobber han som teknisk prosjektleder, teknisk byggeleder og som teknisk rådgiver.

– Vi er veldig fornøyd med å få disse to dyktige seniorressursene med på Aase-laget, sier daglig leder Arthur Jensen i Aase Teknikk.

For Martin Bjørntvedt var det sosiale fagmiljøet viktig i valget av ny arbeidsplass.

Hvorfor takket du ja til jobben i Aase? 

– Det går rykter om at det er et veldig bra sosialt miljø her, og det har jeg nå fått bekreftet. Når det gjelder det faglige så visste jeg at det var bra. Derfor var det ikke vanskelig å takke ja når jeg først fikk muligheten! sier han.

Lang erfaring og spisskompetanse

I Aase Teknikk er Tommy ansatt som teknisk byggeleder og rådgiver. Han begynte «på gulvet», og har gjennom årene opparbeidet seg inngående kjennskap til behovsstyrte ventilasjonsanlegg, optimalisering av anlegg – og han finner raskt feil på anlegg.

– Hvordan styrker Tommy Aase Gruppen?

– Entreprenørbakgrunnen sørger for at Tommy har kommersielt fokus og er opptatt av å finne kostnadseffektive løsninger for våre kunder. Dette bidrar til at våre kunder får bedre og mer effektive bygg, samt reduserer energikostnader, sier Arthur Jensen.

Tidligere har Tommy vært avdelingsleder i Haaland Klima, og blant annet jobbet i Bryn byggeklima samt Oras Klima.

– Jeg har god kunnskap om produktene fra de største leverandørene på luftteknisk utstyr. Variert teknisk bakgrunn og detaljkunnskap om ventilasjonsløsninger gir meg et godt overblikk over automatikk og styringsanlegg i komplekse bygg, sier

Allerede er han i gang med to prosjekter: Vinkelveien som er et rehabiliterings prosjekt og Hammersborggata hvor vi bistår byggherre med tilstandsanalyse, optimalisering og ombygging for ny leietaker

– Hvorfor ønsket du å begynne i Aase?

– Jeg ønsket å jobbe i Aase for å ta del i tidlig fase på prosjektene, og komme med innspill på løsninger i eksisterende bygg. Det har vært spennende å starte i arbeidet på grunn av gode kollegaer med stor kunnskap på sine spesialfelter, sier han.

Utvikling og gjennomføring

Martin Bjørntvedt har bred erfaring innenfor prosjekt- og prosjekteringsledelse både i gjennomføringsfasen så vel som i utviklings- og prosjekteringsfasen. I Aase jobber han med prosjektledelse i alle faser. Spesialområdet er boligutvikling og -bygging. Han har tidligere jobbet i Stor-Oslo Eiendom, Betonmast og Veidekke.

35-åringen har en allsidig utdannelse med Bachelor i Konstruksjonsteknikk. Martin har allerede begynt med ett prosjekt i Aase; Omsorg+.

– Kan du dele noen av førsteinntrykkene dine på din nye arbeidsplass? 

– Her er det hyggelige mennesker med høyt kompetansenivå, sier han.

– Hvordan vil du være med å gi kundene verdi?

– Jeg vil bidra med min erfaring og personlighet til å gi kundene trygghet for at de har valgt den riktige samarbeidspartneren i sitt prosjekt.

– Hva er det mest spennende dere jobber med Aase nå, synes du?

– Det er spennende å følge de to nye avdelinger; utvikling og teknikk, ut i markedet og til kundene med vår spesialkompetanse, sier Martin Bjørntvedt.

Velkommen på laget, Martin og Tommy!

Bygger ny førerhundeskole på Ås med Aase-modellen

Forprosjektet til Blindeforbundets nye førerhundanlegg er i gang. På Ås blir det et bedre og bærekraftig bygg for ansatte – og 40 hunder som oppfostres og trenes for å gi eierne et bedre liv.

Det er myldrende liv i dagens romslige men slitne lokaler som leies i Vestby kommune: På Hundeskolen Veiviseren er det kennel, treningsrom og «avlsavdeling».

I de 30 år gamle lokalene trenes ivrige fører- og servicehunder opp til å bli sin nye eiers beste hjelper og venn. Nyfødte valper ligger i et lunt lite rom, atskilt fra de voksne hundenes båser.

Men hundeskolen har vokst ut av sine lokaler, som ikke ble bygget for å huse dyr. Nå blir det nytt førerhundanlegg på Ås i tilknytning til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Aase bistår i byggeprosessen.

– Vi har nå begynt med forprosjektet. Det er et veldig spennende prosjekt, hvor vi må ha en annen tilnærming enn vi har i andre byggeprosjekter. Det er mange hensyn å ta, sier prosjektleder og sivilingeniør Haakon Lunøe Waage ved Aase Prosjekt AS.

Dyrevennlig og effektivt bygg

Det nye anlegget på 8700 m2 vil bestå av enheter for oppstalling og trening av opptil 40 fører- og servicehunder med store, komplekse uteområder. Spesielt for dette byggeprosjektet er blant annet krav i forhold til dyrevelferd, tekniske forskrifter og reguleringer.

Det skal være dagslys. Hundene skal være sammen, men også atskilt til tider for å unngå smitte ved sykdom. Mattilsynet har satt lys- og støykrav.

– Dyrevern reguleres ulikt enn hva vi er vant med, og noen av kravene er formulert slik at forhold typisk “skal være godt nok”. Vi ingeniører er vant til å være veldig nøyaktige, så denne tilnærmingen utfordrer oss til å tenke helt nytt hele tiden. Det skal være en ansattdel og hundrebåser i ett og samme bygg. Her må vi plukke litt, og sette sammen fra ulike bygningskategorier, sier Lunøe Waage.

BEHØVER ET BEDRE BYGG: – Vi har et stort behov for et mer moderne bygg, ikke minst for vår avlsavdeling som har økt i omfang, sier daglig leder Neil Wallis ved Hundeskolen Veiviseren i Vestby.

Miljøvennlig og smartere

Det skal tas hensyn til dyrevern og smittevern. De må ha utendørs-gårder hvor grupper med hunder kan løpe. Hundene skal kunne se hverandre litt, men ikke så mye at de blir for oppjaget, forklarer prosjektlederen.

– Blindeforbundet ønsker et dyrevennlig bygg med fokus på energieffektivitet, miljø og bærekraft. Folk skal ha det bra, og hundene skal ha det bra! Bygget skal stå lenge, være så vedlikeholdsfritt som mulig, kunne driftes effektivt og ha lave vedlikeholdskostnader, sier Haakon Lunøe Waage.

I arbeidet benyttes Aase-modellen. Aase har et eget BIG-ROOM for gjennomføringsmodellen bestående av arbeidsprosesser og digitale verktøy som gir økt effektivitet, kvalitet og større verdi i alle prosjekters faser.

 

 

Figur: Aase-modellen

Aase-modellen inneholder nye møteformer basert på ICE og VDC, og metoder for forventningsavklaringer, metoder for måling av prosjekter og rollebeskrivelser for å håndtere den raske utviklingen med bruk og kontroll av digitale verktøy. Les mer om modellen her.

Står klart i 2021

Daglig leder Neal Wallis ved Hundeskolen Veiviseren sier at en bedre løsning for kenneldriften er etterlengtet. 1 kvartal 2021 er det nye, optimaliserte førerhundanlegget klart for innflytting på Ås.

– Det nye bygget er veldig viktig for oss. Det blir lettstelt og renslig. I dag er smittefare en stor bekymring vi har. Videre er vi i dag delt på tre ulike steder. På Ås blir personellet samlet under et tak, og det blir veldig bra, sier Wallis.

– Hele bygningsmassen blir mye større. Vi får bedre luftegårder med en stor treningsbane for førerhunder som vi ikke har i dag. Alt blir tilrettelagt for de forskjellige avdelingene som vi har. Alle gleder seg enormt til å flytte inn så snart som mulig, sier Wallis.

 

 

Bakgrunn:

– Blindeforbundet vedtar i desember 2017 at det skal bygges ny førerhundskole.

– Endelig økonomiske rammer på 40 millioner kroner ble vedtatt i desember 2018.

– Aase Prosjekt AS leder byggeprosjektet.

 

Se video her: Bli med på befaring i nåværende lokaler ved Hundeskolen Veiviseren i Vestby.

Byggefeil florerer: – Vi er bekymret for byggebransjen

Byggeleder Leif Inglingstad ved Aase Prosjekt mener at prispress rammer kvaliteten i byggebransjen: – Vi ser en mengde byggefeil i alt fra store boligkomplekser, ned til rehabiliterte leiligheter. Noen av sakene havner i retten.

Inglingstad er en nestor i byggebransjen, som tror at lavest mulig pris ofte gjenspeiles i utførelsen. Byggefeil er et fenomen som er stadig diskutert i næringen – med god grunn:

– Jeg må si at i vekting av anbud, er det ofte kroner og ører som blir vektet. Alle skal ha det billigste anbudet – og det kan ramme kvaliteten. Vi sitter på byggherresiden, og ser at det blir gjort mye veldig bra håndverk. Men vi er bekymret for alle feilene vi ser, og frykter forringelse av kvaliteten som leveres i byggebransjen, sier byggeleder Leif Inglingstad ved Aase Prosjekt.

En undersøkelse blant takstmenn fra 2017 viser at standarden på håndverk er synkende. Året før ble det registrert byggeskader for til sammen 17 milliarder kroner i Norge, ifølge SSB.

Leif Inglingstad startet opp som håndverker for 41 år siden, og har hatt flere roller i byggebransjen siden. Inglingstad, som også takstmann er, opplyser at de fleste byggefeilene han ser, gjelder detaljutførelsen.

– Det vanligste vi ser, er feil i utførelse av beslag, sier Inglingstad som tilføyer at byggefeil kan medføre skade på bygget, være skjemmende og medføre unødvendige kostnader å utbedre.

Her er de vanligste feilene Inglingstad og kollegaene ser i felt:

– Feil i detaljutførelse: Alt fra kledning til takpapp
– Avslutning ved vinduer
– Innvending malerarbeid: Her er det mye slusk
– Visuelle feil i f.eks. parkett
– Våtrom: Feil ved rør, elektro eller ventilasjon

Inglingstad og kollegaene ser ofte mangelfull utdannelse av håndverkere, og mangel på sertifisering – og synes at mengden av byggefeil er trist og urovekkende for bransjen.

– For oss og entreprenøren er hovedmålet å oppnå et så bra resultat som mulig, og går ute og kontrollerer kvaliteten på byggeplassen. Det er viktig å komme inn tidlig i prosjekteringen. Ved å se på en tegning, vil vi kunne se dersom det ikke går, sier han.

Her er noen eksempler på nyere byggefeil fanget opp under kontroller:

1. Kompakt takkonstruksjon.

2. Innebygget sisterne.

3. Elektriker

4. Ventilasjon våtrom.

5. Rørlegger.

6. Beslag utvendig.

Kan du ikke bare begynne for deg selv?

Av Byggenæringens Landsforening.

Dette er et av intervjuene i en intervjuserie om kvinner som jobber i byggenæringen, er publisert av Byggenæringens Landsforening.

Bankkrisen på slutten av 1980-tallet rammet byggenæringen hardt. Elisabeth Aase ble utfordret til å starte for seg selv. I 1991 så Aase Byggeadministrasjon AS dagens lys. I dag eier hun tre selskaper med tilsammen rundt 60 ansatte og omsetning på 70 millioner kroner.

Elisabeth Aase, eier av Aase AS, har som motto at det man ikke kan, det må man lære seg! Og det har hun også praktisert i hele sin arbeidskarriere.

– Jeg var utdannet ingeniør på slutten av 1970-tallet, men trivdes ikke så godt på kontor. Jeg ville så gjerne ut på byggeplass, så jeg bestemte meg for å ta fagbrev i tømrerfaget etter endt utdanning.

Hun hadde fått læreplass hos Ragnar Evensen som var en stor entreprenør på den tiden. – Der lærte jeg mye også om systemet ute på byggeplass, sier hun videre.

Aase husker spesielt arbeidet med noen vernede eiendommer rundt Norges Bank. – Det var ingen rette vinkler der! Læretiden gikk bra og etter to år hadde hun oppnådd fagbrev. Året var 1979. Deretter tømrermester. Elisabeth er den andre kvinnelige tømrermesteren i landet.

– Av de som lever er jeg den første, sier hun og ler.

Hun gikk videre til F. Holm Byggeadministrasjon.  Der var hun prosjektlederassistent på Gjensidigegården på Lillestrøm.

– Jeg husker at prosjektlederen hadde så mye å gjøre så jeg måtte finne ut av veldig mye på egenhånd.

– Man trenger ikke å være flink, men man må bli flink! Mye handler også om å sette sammen gode team. God rekruttering og tid nok til å dele erfaringer er viktig for de unge som kommer inn i næringen, sier hun, og forteller at hun aldri har vunnet en premie alene – men er god på å lede team.

Hun var prosjektleder frem til midten av 1980-tallet. Da hoppet hun over til eiendomsutvikling som prosjektleder, men så kom børskrakk og bankkrise. – Da gikk det jevnt nedover. Og etter jeg fikk mitt tredje barn i 1990 så var det ingen jobber til meg.

Men det var også da hun fikk en utfordring i fanget – hvorfor begynner du ikke bare for deg selv? Elisabeth liker utfordringer – og gjorde nettopp det.

– Det var tøft i starten. Jeg måtte ta alle jobbene som var uansett størrelse, men jeg opplevde at jeg fikk respekt både fordi jeg var faglig sterk og fordi jeg forstod business.  Det var absolutt en fordel at jeg hadde lang erfaring fra bransjen.

Selskapet vokste. – Jeg var egentlig ikke opptatt av å bygge firma – men av å skape gode prosjekter – og ha det bra mens vi holdt på. Også skulle jeg bevise at det gikk an å være ordentlig. Det er ikke å komme i fra at bransjen har hatt en del omtrentligheter. Vi hadde 10 – 12 medarbeidere i 2005 – da måtte vi gi litt gass.  I dag har et selskap blitt til tre: Aase Prosjekt, Aase Utvikling og Aase Teknikk. Elisabeth er arbeidende styreleder og selskapene har rundt 60 ansatte og omsetning på rundt 70 millioner.

Elisabeth Aase lar seg ikke lett skremme av utfordringer

– Det som har motivert meg aller mest er når jeg får noen sko som er litt for store, avslutter Aase

Dette er et av intervjuene i en intervjuserie om kvinner som jobber i byggenæringen.

Velkommen til Kristian Reinertsen, ny adm. dir. i Aase Gruppen

Han fikk sin første direktørjobb i bygg og anlegg som 30-åring. Nå er han ny administrerende direktør i Aase Gruppen.

Mandag 19. august har han sin første arbeidsdag i det gule, tradisjonsrike Aase-huset.

Gründer Elisabeth Aase kjøpte det tidligere administrasjonsbygget til Nitedal Tændstikfabrik på Helsfyr i 2005, da selskapet hadde ti ansatte. Nå skal Reinertsen lede Aase Gruppen, og får 55 nye kollegaer i Aase Prosjekt og søsterselskapene Aase Teknikk og Aase Utvikling.

– Jeg er meget fornøyd med at Kristian Reinertsen har takket ja til stillingen. Han har bakgrunn både fra konsulent- og entreprenørvirksomhet! sier Elisabeth Aase, som har vært arbeidende styreleder siden 2012.

Kristian Reinertsen (36) overtar Aase-roret etter Marius Tunstad, som i september begynner i stillingen som ny byggherredirektør i Statsbygg.

Aase har i løpet 2,5 år kjøpt opp Siv. Ing. Trond Thorvaldsen, og doblet antall ansatte. Tjenestespekteret har også blitt utvidet ved etablering av Aase teknikk som innehar kompetanse blant annet innen, elektro, VVS, BIM og miljø.

– Det har vært inspirerende å se hvordan Elisabeth som gründer har bygget opp Aase sten for sten. Hun har vært modig, og våget å gjøre oppkjøp og satse på utvikling og teknikk, sier Reinertsen.

– Hvorfor takket du ja til direktørjobben i Aase Gruppen?

– Jeg synes Aase er en veldig spennende virksomhet, som skiller seg ut med bredt tjenestespekter og høy kompetanse. At vi kan utvikle, gjennomføre og også investere i prosjekter, gir mange muligheter og høy troverdighet hos kunder. Jeg er også sikker på at dette bidrar til unike muligheter for utvikling av den enkelte i selskapet, svarer han og tilføyer:

– Aase har også veldig spennende prosjekter for kunder som er markedsledere innen utvikling og eiendom. Dette er selvsagt også en viktig motivasjon for å bli med på laget.

Kristian Reinertsen startet yrkeskarrieren i familiefirmaet Reinertsen AS som prosjektingeniør, og har hatt roller som prosjektøkonom, innkjøper, controller og prosjektleder.

I 2013 ble han Divisjonsdirektør for Reinertsen Divisjon Entreprenør (bygg og anlegg), som han ledet frem til salget til Veidekke i 2015. I 2016 ble han ansatt som administrerende direktør i ÅF Engineering, et rådgiverselskap innen bygg, infrastruktur og arkitektur med 380 medarbeidere.

Han har en utdannelse i økonomi og ledelse fra University of Warwick (England), og skal starte på siste semester av Master i Teknologiledelse ved NTNU/NHH.

– Jeg ser virkelig frem til å bli bedre kjent med de nye kollegaene i Aase. I tillegg gleder jeg meg til videre utvikling av Aase, som en attraktiv virksomhet for kunder, samarbeidspartnere og medarbeidere, sier han.

Velkommen – og takk for nå: Her hilses ny toppsjef i Aase Kristian Reinertsen velkommen. Tidligere adm. dir. Marius Tunstad starter i ny jobb som byggherredirektør i Statsbygg.
– Jeg har vært med på en veldig spennende og givende reise i Aase, med et fantastisk dyktig lag og mennesker som jeg vil savne, sier Tunstad.

 

– Hvordan har du blitt tatt imot?

– Jeg har blitt møtt av spennende og dyktige folk, som både har ideer, meninger og som er lyttende. Det er på huset fortsatt en gründertanke, med oversiktlige og korte beslutningsveier.

– Nevn en sak du vil være tydelig på?

– Å være veldig tydelig på hva vi kan tilføre av verdiskaping for våre kunder gjennom vår omfattende prosjekterfaring, kombinert med teknisk kunnskap om hvordan man får økonomi i bærekraftige løsninger. I tillegg til at vi har veldig dyktige og ikke minst trivelige medarbeidere som kan gjøre denne jobben, fastslår Reinertsen.

Aase gleder seg, og ønsker Kristian Reinertsen velkommen på laget!

Omtalt i estate.no og bygg.no

Julie Lyslo Skullestad (30) ansatt som spesialrådgiver innen klimapåvirkning og bærekraftig prosjektering.

Aase Gruppen styrker laget med Julie Lyslo Skullestad. Hun er ansatt som spesialrådgiver i Aase Teknikk, innen klimapåvirkning og bærekraftig prosjektering.

Julie er hentet for å sette miljømål i prosjekter, og å bidra til en effektiv prosess for å nå miljømålene. Dette kan for eksempel innebære reduksjon av prosjektets klimafotavtrykk og ombruk av byggematerialer. Vi gleder oss – velkommen!

 For å sikre bærekraftig utvikling av våre byer og samfunnet må både eiendomsutviklere og rådgivere tenke nytt.  Elisabeth Aase har tatt konsekvensen av dette og ga Aase Prosjekt to søstre i mars – Aase Utvikling og Aase Teknikk.

Julie Lyslo Skullestad begynte 5. august, og har nå sine første arbeidsdager i Aase Gruppens tradisjonsrike lokaler i Fyrstikkalléen på Helsfyr. Sammen med teamet i Aase Teknikk og resten av huset, skal hun bistå med nødvendig teknisk kompetanse og bidra til at de viktige avgjørelsene blir tatt til rett tid.

– Jeg skal jobbe med å sette miljømål i prosjekter, og å bidra til en effektiv prosess for å nå disse miljømålene i prosjektene. Dette kan for eksempel innebære reduksjon av prosjektets klimafotavtrykk og ombruk av byggematerialer, sier Skullestad.

 30-åringen er utdannet siv.ing. fra NTNU med spesialisering innen energi- og miljøanalyse og industriell økologi. Hun har jobbet i tre år som miljørådgiver i Asplan Viak, hvor hun bl.a. har jobbet med livsløpsanalyser, klimagassberegninger, materialrådgiving, LCC-beregninger, miljøkartlegging og ombruk av byggematerialer.

– Jeg har også holdt flere foredrag om klimapåvirkning fra byggebransjen. Mitt spesialfelt er livsløpsanalyser og klimapåvirkning fra bygg.

– Hvorfor takket du ja til å jobbe i Aase Teknikk?

– Jeg tror jeg vil få bryne meg på mange spennende oppgaver og utfordringer, og jeg liker verdiene og filosofien til Aase Teknikk. Det er behov for tverrfaglig kompetanse spisset mot bærekraftige løsninger tidlig i prosjektene for å lykkes best mulig. Det er også spennende å få være med på noe nyoppstartet fra en tidlig fase, og være med være å utvikle vårt forretningsområde, sier hun.

Daglig leder Arthur S. Jensen i Aase Teknikk er glad for å ha Julie Lyslo Skullerud med på reisen videre.

– Julie er hentet for å styrke Aase Gruppen innen bærekraft, miljø og sirkulær økonomi. Hun skal være med å spisse våre prosjekter, og bidra til at byggherrer og utviklerne tar de riktige materialvalgene tidlig, sier Jensen.

Skullestad er nå godt i gang med å spisse et team hos Aase for å gjennomføre ombruksprosjekter. Å bygge med brukte materialer krever en annerledes prosess enn tradisjonell prosjektering, og det krever riktig kompetanse hos prosjektadministrasjonen.

– Kan du dele noen av førsteinntrykkene dine på din nye arbeidsplass?

– Jeg har fått et veldig godt inntrykk av Aase, som har et veldig godt arbeidsmiljø med godt samhold og dyktige folk. Jeg føler meg veldig godt tatt imot, og det er moro at så mange er nysgjerrige på hva jeg kan bidra med. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med alle!

– Hva engasjerer deg mest i ditt arbeid? 

– Å få bruke min kunnskap til å gjøre en forskjell for klima og miljø i ulike prosjekter. Det å dele min kunnskap med de andre i prosjektet, og samtidig lære av andre fagfelt for å sammen få til gjennomførbare og bærekraftige løsninger er veldig givende, sier Julie Lyslo Skullestad.

Fremtidens by: Slår et slag for små tiltak

I dagens eiendoms- og byggebransje er det et kraftig økt fokus på energi, miljø og helhetlig bærekraft i prosjektene. Likevel vil vi slå et slag for de små og mellomstore tiltakene som alle kan og burde gjøre.

Det skriver Bjørn Yngve Kinzler Eriksen i Aase Teknikk i Finansavisen, i et innstikk som handler om fremtidens by. I artikkelen spør han: Hvordan kan byggeprosjekter bidra positivt til byutviklingen og innbyggerne i byen vår?

– Dette dreier seg om diagnostisering og optimalisering av tekniske anlegg. Utnytte ledig kapasitet i anleggene, og gjerne også bruk av sensorikk for å måle tilstand og skaffe seg innsikt i hva som egentlig skjer i eget bygg, skriver han.

I Aase ser ofte at de mest komplette bærekraftprosjektene er prestisjefylte nybygg og omfattende totalrehabiliteringer, som prosjekter i FutureBuilt-programmet eller ambisiøse BREEAM-sertifiserte prosjekter. Disse fungerer som strålende spydspisser i bransjen.

Samtidig vet vi at 80 prosent av dagens bygg fortsatt skal stå i 2050. Eksisterende bygg vil dermed utgjøre en stor del av fremtidens byer. Det virkelig store volumet ligger altså i alle de små og mellomstore tiltakene som må gjennomføres i eksisterende bygg – for å gjøre dem smartere, mer bærekraftige og fremtidsrettede.

  • Dette er ofte bygg som har iboende egenskaper som begrenser det aller høyeste ambisjonsnivået, eller i praksis gjør det uoppnåelig. Summen av mange, relativt sett, mindre tiltak, kan likevel bli enorm, anvendt på et stort volum av bygningsmassen. I tillegg splitter man opp kostnadene i flere mindre og mer håndterlige summer, som særlig kan være avgjørende for små og mellomstore aktører, som ikke har finansielle muskler til å lede an i front. Man klarer ikke å oppnå den bærekraftige byen uten å ha med seg de gode tiltakene også i eksisterende bygg, skriver Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen.

Små tiltak gir samlet gevinst
I Aase Gruppen er vi involvert i flere prestisjefylte utbygginger og kjenner godt hva prosjekter med de høyeste ambisjoner krever av alle involverte. Via vår nyetablerte inhouse-rådgiver Aase Teknikk, har vi samlet spisskompetanse som sitter på lang erfaring med teknisk rådgivning innenfor VVS, elektro og automasjon, og supplert dette med ekspertise innen energi, miljø, inneklima, livsløpseffekter og BREEAM-rådgivning.

De små og mellomstore tiltakene som alle kan og burde gjøre vil gi en stor samlet gevinst:

  • Diagnostisering og optimalisering av tekniske anlegg. Bruk av sensorikk for å måle tilstand og skaffe seg innsikt i eget bygg.
  • Mer avansert og ikke minst mer tilgjengelig sensorikk gir også nye muligheter for kvalitetssikring av leveranser, feilsøking og mer treffsikre tiltak. Slik at man identifiserer områder hvor skoen trykker og setter riktig tiltak i vei først.
  • Måle og dokumentere at tiltaket/tiltakene faktisk virker etter hensikten.

Gjennom analyse av bruk av byggene, viser det seg ofte at det er ledig kapasitet, eller at mye av den faktiske kapasiteten ikke utnyttes optimalt i anleggene.
Kanskje behøver man ikke nye og større enheter for å takle dagens krav til inneklima og energibruk, men snarere å omfordele, styre og måle bruken bedre. Bruke kapasiteten der det er folk, fremfor der hvor lokalene står tomme store deler av dagen, påpeker Kinzler Eriksen.

Før rehabilitering. Foto: Aase

Stort potensial

Bærekraftig utvikling sikres ved at potensialet for ombruk og gjenbruk av materialer, systemer og delsystemer vurderes tidlig i alle prosjekt. Enten det er ventilasjonskanaler, tegl, fasadematerialer, eller masser brukt som innsatsfaktor i produksjon av nye byggematerialer.

  • Vi ser at vi ofte kan oppgradere visse nøkkelkomponenter i tekniske anlegg, men gjenbruke og videreføre andre deler som har stor gjenværende levetid, uten at funksjon og energiforbruk påvirkes negativt.
  • I dag ser vi også at det etableres markedsplasser hvor overskudd og/eller feilbestilt/-levert materiale, det vil si «brukte», men strøkne produkter, får nytt liv og tas vare på i verdikjeden på en helt annen måte enn tidligere. Det handler om å redusere de totale avfallsstrømmene til et minimum, noe som også gir prosjektet lavere utslipp av klimagasser, påpeker Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen.

Aase utfordrer eiendomsbransjen til å gjennomføre små og mellomstore tiltak, slik at vi sammen er på vei mot fremtidens byer.

La oss ta de lavthengende fruktene først, og stadig bevege oss fremover mot et bærekraftig samfunn. Potensialet er stort, for mange små, men viktige skritt mot bærekraft, også i de mange eksisterende bygg der ute!

Aase og Seltor fornyer Akersgata-lokaler for Legeforeningen

SIGNERINGSMØTE: Legeforeningens generalsekretær Geir Riise, styreformann Hans Kristian Bakke ved Christiania Torv AS, konsernleder Stian Råmunddal i Seltor AS og senior prosjektleder Kjersti N. Gudmundsen i Aase Prosjekt AS under signeringsmøtet 25. juni.

Aase Prosjekt og Seltor starter i august arbeidet med full rehabilitering av Legeforeningens lokaler, uten å rive fasade i ærverdige Akersgata 2.

I sommer flytter Den norske legeforening midlertidig ut av Legens Hus i Akersgata 2. Etter full innvendig rehabilitering, overtar Legeforeningen lokalene 31. august i 2020 – hvor de da vil få dagslys helt ned til første etasje, under himling av glass i et innvendig atrium.

I går signerte byggherre Christiania Torv AS avtale med Seltor AS om totalentreprise på ombyggingsarbeidene. Signeringen fant sted i Aase Gruppens lokaler i Fyrstikkalleen, etter innledende møte med partene og en hyggelig prat over kaffe og marsipankake.

Akersgata 2 ble oppført i 1996 med Torstein Ramberg som utførende arkitekt, og ligger på Christiania Torv i utkanten av «kvartalsstrukturen». Aase Prosjekt AS er engasjert for prosjektledelse av utvikling og gjennomføring, samt byggherres representant (BHR) og SHA-koordinator i utførelsesfasen (KU).

– Det er spennende for oss å være med på ombyggingen av huset, som skal bli det nye «Legenes Hus». Lokalene skal tilfredsstille tiltakshavers fremtidige krav, ønsker og behov. Det har vært givende å få være med på utviklingen fra skissefasen og gjennom forprosjektfasen. Nå ser vi frem til å starte på gjennomføringsfasen, hvor planene skal realiseres til et godt resultat, i samarbeid med byggherre, leietaker og entreprenør, sier senior prosjektleder Kjersti N. Gudmundsen i Aase Prosjekt AS.

(Saken fortsetter under bildet)

SLIK SKAL DET BLI: Illustrasjonene er utarbeidet av Metropolis arkitektur og design AS, som har vært med helt fra starten av prosjektet i 2017.

Aase startet opp i skisseprosjektfasen, og skrev avtale i april 2018 på prosjekt- og byggeledelse fra skisseprosjekt til ferdigstillelse. Prosjektet hadde pågått med interiørarkitekter fra 2017. Under signeringsmøtet i går, var konsernleder Stian Råmunddal i Seltor klar på at det er på høy tid at lokalene pusses opp. Fra Seltor møtte også Thomas Willumstad og prosjektleder Jonny Fjeldstad.

– Det har vært et veldig godt forprosjekt. Vi gleder oss til å jobbe med Aase, som er seriøse og har et godt renommé. Dette er en spennende utfordring, og en veldig grei jobb med tanke på at ytre fasade ikke skal rives, sier Fjeldstad.

(saken fortsetter under bildet)

Klar for innsats: Prosjektleder Jonny Fjeldstad i Seltor AS

Da bygget var nytt i 1996, flyttet Legeforeningen inn. Med unntak av utskiftning av taket, er det ikke gjort større utbedringer der. Målet med oppussingen er å gi et mer funksjonelt og presentabelt hus for Legeforeningen: Et sted som medlemmene kan være stolte av, et bygg som inviterer til læring, samhandling, hygge, fest og en ny arbeidsdag.

  • Bygget består av åtte etasjer, hvor syv etasjer, takterrasser og tak er over gateplan og ett plan er under bakkenivå. Totalt areal for ombyggingen er ca. 8400 m2.
  • I første og andre etasje skal det etableres et nytt kurs og konferansesenter, samt kantine/restaurant/kaffebar i første etasje.
  • Videre oppover i bygget vil det bli kontorlokaler. Innvendig atrium skal åpnes opp ved fjerning av et dekke og det skal bygges et glasstak over med en interntrapp som forbinder første og fjerde etasje.
  • Særlig er det nødvendig å oppgradere det tekniske anlegget med tanke på å få bedre ventilasjon.

 

Legeforeningens generalsekretær Geir Riise, økonomidirektør Erling Bakken, HR-sjef Marte Baumann og Cecilie Bjørnstad Engblad, prosjektleder for ombyggingsprosjektet, var tilstede under signeringsmøtet.

 – Vi er glade for endelig å komme i gang! sier Geir Riise.

Akersgata 2 eies 50/50 av Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger gjennom selskapet Christiania Torv AS, og Legeforeningen.

SLIK SKAL DET BLI: Illustrasjonene er utarbeidet av Metropolis arkitektur og design AS.

 

Arbeidet med Oksenøya senter er i full gang

Bærum kommune samler skole, barnehage og bo- og behandlingssenter i ett kvartal på Oksenøya. Forprosjektet er i full gang, ledet av Aase som innleid prosjektansvarlig.

Oksenøya senter – Treklang – er det første prosjektet til Bærum kommune, hvor formålsbygg for unge og eldre blir samlokalisert på 37.000 kvadratmeter. Navnet Treklang springer ut fra at det er tre formålsbygg (skole, barnehage og sykehjem) som alle skal ha bærende massivtrekonstruksjoner og biomasser. Veidekke har utviklet konseptet sammen med Arkitema Architects, Arkitektgruppen Lille Frøen og Østengen & Bergo Landskapsarkitekter.

Oksenøya senter skal være et bæredyktig område hvor fellesskap er i fokus. Det innovative storprosjektet får en meget sterk miljøprofil. Oksenøya senter er det første steget til visjonen om null-utslipp på Fornebulandet. Aase er prosjektleder og Veidekke Entreprenør AS er totalentreprenør. 

Forprosjektet startet opp 18. mars 2019.

– Det er spennende å være med på et så fremtidsrettet prosjekt. Prosjektet gjennomføres i henhold til planlagt fremdrift og med beskrevet kvalitet. Aase har bred kompetanse og erfaring fra tilsvarende prosjekter og gjennomfører prosjektet i samarbeid med Bærum kommune gjennom nyutviklede styringsmodeller – utviklet av Aase, sier prosjektansvarlig Lars Michelsen ved Aase Prosjekt.

Oppdragsgiver har satt svært høye klimaambisjoner for de nye byggene, og det passer også godt med Aases bærekraftambisjoner. Senteret skal være så nær nullutslippsmålet for Fornebu som mulig. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med FutureBuilt, og har som mål å redusere klimagassutslippene med minimum 50 prosent innen transport, energi- og materialbruk. Miljøstandarden er BREEAM-NOR klasse Outstanding, som er det høyeste nivået og som kun en håndfull prosjekter har oppnådd i Norge.

AASE ER PROSJEKTANSVARLIG: Engasjerte fra Aase er prosjektansvarlig Lars Michelsen, Assisterende prosjektansvarlig Jørund Ragnhildstveit og Controller Tove Tangvik.

Det skal blant annet plasseres solceller som skal produseres strøm på til sammen 2.550 kvadratmeter av taket. Videre skal det skal etableres en 5-parallell barneskole, barnehage for 300 barn, flerbrukshall, 9’er kunstgress fotballbane og et nærmiljøanlegg og bo- og behandlingssenter med 150 beboerenheter.

Byggearbeidet vil pågå frem til 2022, da Oksenøya senter i Nanseparken på Fornebu vil stå ferdig.

Prosjektet omfatter:

• Bærums største skole – Plass til 1050 elever
• Bærums største barnehage – 300 plasser
• Bærums største bo- og behandlingssenter
• Flerbrukshall på størrelse med håndballbane med en egen del for turn
• Kunstgressbane (9’er)
• Uteområde

Prosjektside på Aase.no

Se hvordan Oksenøya senter – Treklang – skal se ut her:

Link til Bærum kommune video 1
Link til Bærum kommune video 2

Omtale i Estate: – Pusser opp hos fylkesmannen

Entra har engasjert Aase for prosjektledelse av rehabiliteringen av Tordenskioldsgate 12 i Oslo. Prosjektet er i oppstart nå, og arbeidet starter ved juletider.

Tordenskiolds gate 12 ligger ved Rådhusplassen i Oslo. Bygningen fra 1937 har butikker i første etasje, mens de øvrige sju etasjene består av kontorer som for det meste er leid ut til fylkesmannen i Oslo og Akershus. Nå skal det få nye tekniske anlegg, og mer funksjonelle kontoretasjer ved at dagens atrium bygges igjen.

– De tekniske installasjonene blir samlet i et nytt påbygg på taket, utført med trekledning som visuelt har en kvalitet lik den originale vindusomrammingen i teak. Takterrassen, med utsikt over Rådhusplassen og Oslofjorden skal utvides. Rammeavtalen mellom Aase og Entra har en varighet på tre år, ifølge en pressemelding.

– Vi er glade for tilliten og for å få jobbe med en fremtidsrettet og seriøs aktør. Entra er ambisiøs på vegne av sine prosjekter. Det møter også Aases verdier og ambisjoner om å bidra til en bærekraftig by- og stedsutvikling. Sammen får vi utfordrende oppgaver som også videreutvikler oss som selskap, sier administrerende direktør Marius Tunstad i Aase Prosjekt.

Prosjektdirektør Arne Egge synes at det er spennende at Nye Aase, rett etter nyetableringen, går i gang med Entras prosjekter.

– Vi gleder oss veldig til å blåse nytt liv i så sentralt og ærverdig bygg. I 2021 vil det rehabiliterte bygget fremstå som morgendagens kontorer med funksjonelle løsninger og bevaringsverdige elementer, påpeker han.

T12 er kommunalt listeført i byantikvarens gule liste, som del av rådhusreguleringen, og ansees å ha stor kulturminneverdi.

Les saken i Estate.no.

Omtale i bygg.no: – Aase Prosjekt signerte rammeavtale med Entra

Aase Prosjekt har signert rammeavtale med Entra. Første bestilling er å fornye Tordenskioldsgate 12 i Oslo sentrum.

Rammeavtalen mellom Aase og Entra har en varighet på tre år.

– Vi er utrolig glade for denne tilliten, og for å få jobbe med en fremtidsrettet og seriøs aktør som Entra. Entra er ambisiøs på vegne av sine prosjekter. Det møter også Aases verdier og ambisjoner om å bidra til en bærekraftig by- og stedsutvikling. Sammen Entra får vi utfordrende oppgaver, som også videreutvikler oss som selskap, sier administrerende direktør Marius Tunstad i Aase Prosjekt i en melding.

Han synes at det er spennende at Nye Aase, rett etter nyetableringen, går i gang med Entras prosjekter.

Tidligere Aase Byggeadministrasjon har i år blitt til Aase Prosjekt, og to nye søsterselskaper er etablert – Aase Utvikling og Aase Teknikk.

 

Entra har engasjert Aase for prosjektledelse av Tordenskioldsgate 12 (T12). Prosjektet er i oppstart nå, og arbeidet starter ved juletider.

Bygget får nye tekniske anlegg, og mer funksjonelle kontoretasjer ved at dagens atrium bygges igjen. De nye tekniske installasjonene blir samlet i et nytt påbygg på taket, utført med trekledning som visuelt har en kvalitet lik den originale vindusomrammingen i teak. Takterrassen, med utsikt over Rådhusplassen og Oslofjorden, utvides.

Bygget skal være ferdig i 2021.

bygg.no